Noen ganger trenger ikke virksomheten å be deg om samtykke for å behandle personopplysningene dine. De gangene det skjer, kan det gi en følelse av å miste kontrollen over egne opplysninger. For å bøte på dette, har du rett til å protestere på at personopplysningene dine blir behandlet i disse sammenhengene.
Når du har protestert, skal virksomheten svare deg "uten ugrunnet opphold". Det vil si at de skal svare så raskt de kan, og senest innen en måned fra du tok kontakt med dem.
For å bruke retten din til å protestere, må du ta kontakt med virksomheten og forklare hvorfor du ønsker at de ikke lenger skal behandle personopplysningene dine. Formelt sier vi at du må begrunne protesten i "din særlige situasjon".
Det stilles ikke veldig strenge krav til denne begrunnelsen. Det kan for eksempel holde at du forteller hvorfor du er ukomfortabel med at personopplysningene dine behandles uten at du har samtykket til det.
I noen sammenhenger har du imidlertid ikke rett til å protestere, eller virksomheten kan velge å ikke la protesten gå gjennom. Det gjelder i følgende tilfeller:
Hvis en virksomhet behandler personopplysningene dine for å oppfylle en avtale med deg, har du ikke rett til å protestere på behandlingen. Dette kommer av at du først og fremst har rett til å protestere hvis du ikke har kontroll over hvorfor en virksomhet behandler personopplysningene dine.
Når du har inngått en avtale med en virksomhet, for eksempel om at de skal tilby deg telefontjenester, vil det være nødvendig for dem å behandle noen personopplysninger om deg. Tanken er at du som forbruker har kontroll på hvem du inngår avtaler med, og at du dermed ikke har behov for retten til å protestere i disse tilfellene.Hvis en virksomhet er pålagt å behandle personopplysningene dine, kan du ikke protestere på det. "Pålagt" betyr at det må stå i norsk lov eller i en forskrift på en tydelig måte at virksomheten skal behandle personopplysninger om deg. Dette gjelder som regel offentlige virksomheter.
Et rettskrav kan for eksempel være et søksmål eller et erstatningskrav. Dette unntaket sier at hvis det er sannsynlig at virksomheten vil bli saksøkt eller vurderer å saksøke selv, og personopplysningene dine er viktige for virksomheten i denne sammenhengen, vil den fortsatt kunne behandle opplysningene.
Hvis personopplysningene brukes i forskning eller til statistikk, og disse prosjektene tjener hele samfunnet, kan virksomheten nekte deg gjennomslag for protesten. For at de skal kunne nekte deg dette, sier vi at prosjektet må være i "allmennhetens interesse". Det betyr at virksomheten må forklare på hvilken måte dette prosjektet er nyttig for samfunnet.
Hvis en virksomhet ønsker å fortsette å bruke personopplysningene dine, er det de som må vise at deres behov for å bruke opplysningene er mye viktigere enn din interesse i at de ikke gjør det. Formelt sier vi at de må vise til at de har "tvingende berettigede grunner" for å fortsette å behandle personopplysningene.
Dersom du er uenig i det virksomheten kommer frem til, kan du klage til Datatilsynet.
En protest vil kunne føre til at virksomheten ikke lenger kan bruke personopplysningene om deg til ulike formål. Hvis du får gjennomslag for protesten din, skal virksomheten i noen sammenhenger slette personopplysningene om deg, eller de må unngå å bruke opplysningene til bestemte formål.
Hvis virksomheten markedsfører varer eller tjenester til deg, har du alltid rett til å protestere på at de bruker personopplysningene dine. Det finnes ingen unntak fra denne regelen. Det betyr at du ikke trenger å begrunne protesten din. Du kan rett og slett fortelle virksomheten at du protesterer, og så må virksomheten respektere protesten din.
Hvis du protesterer på direkte markedsføring, betyr det at virksomheten ikke lenger kan sende deg reklame eller tilbud.
Dersom du opplever markedsføring eller avtalevilkår som du mener er ulovlige, er Forbrukertilsynet er riktig instans å kontakte. Les mer om hva de kan hjelpe med (forbrukerraadet.no)