Når det gjøres kameraopptak ved bruk av kroppskamera, er det den behandlingsansvarlige som skal sørge for at reglene følges. Det kan enten være en privatperson som har valgt å bære kroppskamera selv, eller en virksomhet som har bestemt at arbeidstakerne skal bære kroppskamera som del av jobben eller når de utfører arbeidsoppgavene.

Det er viktig å kjenne til reglene for ordinær kameraovervåking når det vurderes å ta i bruk kroppskamera. Denne veiledningen er ment som et supplement til innholdet i "Kameraovervåking - hva er lov?".

Personvernprinsippene må følges

Personvernreglene inneholder en rekke grunnleggende personvernprinsipper som den behandlingsansvarlige må følge. De viktigste prinsippene for bruk av kroppskamera er prinsippene om lovlighet, rettferdighet, gjennomsiktighet, formålsbegrensning og lagringsbegrensning.

Ett sentralt prinsipp i denne sammenhengen handler om formålsbegrensning. Det innebærer at det på forhånd må fastsettes et konkret, uttrykkelig og lovlig formål med bruken av kameraene. All bruk av kameraovervåking, kroppskamera og opptak må være i tråd med formålet, og kan ikke brukes til noe annet enn det som er fastsatt på forhånd og som er nødvendig for å oppfylle formålet.

Behandlingsgrunnlag

Bruken av kroppskamera må ha et behandlingsgrunnlag (rettslig grunnlag) for å være lovlig.

Les veiledningen vår om de ulike behandlingsgrunnlagene i regelverket.

Det er den behandlingsansvarlige som må vurdere om det finnes et lovlig behandlingsgrunnlag som kan brukes, og hvilket alternativ som er mest egnet. Merk at det er den behandlingsansvarlige som skal sørge for at personopplysningene ikke behandles i strid med regelverket, også når det brukes en databehandler. 

Samtykke

Samtykke vil som regel ikke kunne brukes som behandlingsgrunnlag ved bruk av kroppskamera, siden det ofte ikke vil være mulig eller praktisk å skaffe gyldig samtykke fra alle som blir fanget opp av kameraet.

Nødvendig for å ivareta legitime interesser - interesseavveining

Dette behandlingsgrunnlaget innebærer at den behandlingsansvarlige bare kan bruke kroppskamera hvis det er satt et lovlig formål og bruken er nødvendig for å oppnå dette formålet. Interessen i å bruke kroppskamera må i tillegg veie tyngre enn personvernet til de som fanges opp av kroppskameraet.

For privatpersoner og private virksomheter er som regel dette behandlingsgrunnlaget mest relevant. Den behandlingsansvarlige må imidlertid selv vurdere om andre behandlingsgrunnlag passer bedre.

Nødvendig for å oppfylle rettslig plikt

Den behandlingsansvarlige kan behandle personopplysninger hvis det er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse. Det kan derfor tas opptak ved bruk av kroppskamera hvis det er for å oppfylle en plikt som står i en lov eller forskrift. Den rettslige forpliktelsen må i så fall være klart formulert så det er tydelig at det ikke foreligger valgfrihet.

Nødvendig for å utføre oppgave i allmennhetens interesse eller offentlig myndighet

Behandlingsgrunnlagene "nødvendig for å utføre oppgave i allmennhetens interesse" og "nødvendig for å utøve offentlig myndighet" sikter først og fremst til offentlige myndigheters bruk av personopplysninger. Behandlingsgrunnlaget er også aktuelt i tilfeller hvor private virksomheter eksplisitt er tillagt offentlig myndighet eller oppgaver i allmennhetens interesse.

Kameraopptak ved bruk av kroppskamera som baserer seg på disse grunnlagene, må i tillegg ha hjemmel i annen lov eller forskrift. Slik bruk kan heller ikke være i strid med de generelle reglene i personvernlovgivningen.

Hvilke rettigheter har den det gjøres opptak av?

Vi har laget noen råd om hva du kan gjøre dersom du utsettes for kameraovervåking som du mener er ulovlig. Disse rådene vil være aktuelle for opptak gjort med kroppskamera også.

Les mer om informasjon og åpenhet.

Ved bruk av kroppskamera, må derfor alle som kan fanges opp av kroppskameraet få informasjon om behandlingen av personopplysningene deres.

Den behandlingsansvarlige, uansett om det er en virksomhet eller privatperson, skal informere om bruk av kroppskamera på en åpen, tilgjengelig og forståelig måte, for eksempel ved skilting. Alle personer som kan fanges opp på kroppskameraet skal informeres, enten det er gjester, kunder, ansatte eller forbipasserende. Med andre ord er skjult overvåking ulovlig.

Det kan imidlertid være mer utfordrende å gi tydelig informasjon om bruk av kroppskamera enn ved fastmonterte kameraer. Det finnes likevel flere tiltak som kan være praktisk gjennomførbare, eventuelt en kombinasjon av disse:

1. Det kan settes opp skilt hvor det informeres om at ansatte, for eksempel vektere, i et bestemt område bærer kroppskamera, samt informasjon om kameraet.
2. Det kan det være skilting på uniformen til de ansatte, for eksempel merking ved siden av kroppskameraet med tydelig informasjon om at personen bærer et kroppskamera og en lenke eller QR-kode til nettside med mer informasjon.
3. Den som bærer kroppskameraet kan informere muntlig når kameraet aktiveres.
4. Hvis den behandlingsansvarlige er en virksomhet, bør det være informasjon om kameraopptakene tilgjengelig på nettsiden deres, slik at de som ønsker også kan få utfyllende skriftlig informasjon der.

Tydelig merking

På samme måte som for all annen kameraovervåking, er det viktig å være oppmerksom på følgende:

• Skiltene må plasseres slik at det er synlig før den som fanges opp går inn i området hvor kroppskamera brukes.
• Skiltingen må ha størrelse, plassering og antall som gjør at enhver kan få med seg at kroppskamera brukes i området.
• Det er som regel ikke nok at skiltet kun viser et bilde av et kamera. Skiltet må informere om hvem som er behandlingsansvarlig, formålet med bruken og hvor det er mulig å få mer informasjon.

Behandlingen av personopplysninger må skje i tråd med prinsippet om dataminimering. Det betyr at det ikke skal samles inn flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å oppnå det fastsatte formålet. Bruken av kroppskamera og innsamlingen av informasjon må altså holdes til et minimum – slik som ved all annen innsamling av personopplysninger.

Det finnes flere tiltak som kan bidra til å minimere mengden personopplysninger som blir behandlet ved bruk av kroppskamera. Noen eksempler:

• Kort lagringstid
• Redusere tiden for forhåndsopptak
• Begrensning av kameraets rekkevidde eller synsvinkel
• Slå av lydopptaksfunksjon
• Lavere kameraoppløsning
• Kun aktivere kroppskamera i visse situasjoner

  Det kan være nødvendig for vektere å aktivere kroppskameraet når de oppfatter en person som aggressiv. Det vil derimot trolig ikke være nødvendig hvis en person kun spør om veien.

• Direkte monitorering av opptak fremfor lagring

Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)

Virksomheter vil som hovedregel ha plikt til å vurdere hvilke personvernkonsekvenser behandlingen vil medføre før kroppskamera tas i bruk. Det er fordi kroppskamera ofte vil kunne medfører en stor risiko for rettighetene og frihetene til de som fanges opp av kamerat.

Vi anbefaler derfor å gjennomføre en DPIA på forhånd, og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å begrense denne risikoen.

Les mer om vurdering av personvernkonsekvenser.

Lagring og bruk av opptak

For lagring og bruk av opptak fra kroppskamera gjelder de samme reglene som ved fastmontert kameraovervåking.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Personvernregelverket stiller krav til at den behandlingsansvarlige har rutiner og retningslinjer knyttet til bruk av kroppskamera, og at bruken dokumenteres. Dette kalles internkontroll. Det er viktig at virksomheten har tilstrekkelig opplæring av ansatte som bærer kroppskamerat og de som har tilgang til opptakene. Det må også etableres gode rutiner for blant annet lagring, sletting, tilgang, utlevering, innsyn og avvikshåndtering.

Siden kameraet bæres rundt, vil sikker lagring (kryptering), eventuelt å unngå lagring på selve kroppskameraet være ekstra aktuelt her.

Les mer om informasjonssikkerhet og internkontroll.