Kredittvurdering
En kredittvurdering inneholder detaljerte opplysninger om privatøkonomi og hvilke muligheter det er for at en person vil kunne betale for seg. Mange vil derfor føle at dette er opplysninger de ønsker å holde privat.
Som hovedregel kan ikke kredittopplysninger hentes inn med mindre man har et rettslig grunnlag, et såkalt behandlingsgrunnlag. Det mest aktuelle behandlingsgrunnlaget å vurdere for en arbeidsgiver, er hvis kredittvurderingen er nødvendig for å ivareta legitime interesser etter en interesseavveining.
Les mer om de ulike behandlingsgrunnlagene
En arbeidsgiver vil for eksempel typisk ha oppfylt vilkårene for å kunne hente inn en kredittvurdering dersom:
- den aktuelle stillingen skal ha en høyere funksjon,
- stillingen skal innebære et stort økonomisk ansvar, og
- kredittsjekk bare skal foretas på de søkerne som er aktuelle i sluttfasen av ansettelsesprosessen.
Det må foreligge en klar sammenheng mellom den aktuelle stillingen og arbeidstakerens privatøkonomi, slik at en kredittvurderingen virkelig er «nødvendig» for å ivareta arbeidsgiverens «legitime interesser». Disse interessene må veie tyngre enn arbeidssøkerens interesser.
Kravet til nødvendighet betyr at det sannsynligvis ikke kan gjennomføres en automatisk kredittsjekk når du søker på en jobb, men først når arbeidsgiveren faktisk vurderer å ansette deg.
Eksempel
Arbeidsgiveren vurderer å ansatte deg som kassemedarbeider i en dagligvarehandel. Den aktuelle stillingen har ikke en høyere funksjon, og det er ikke noen klar sammenheng mellom stillingen og privatøkonomien din. I dette tilfellet har arbeidsgiveren sannsynligvis ikke rett til å gjennomføre en kredittvurdering av deg.
Hvis du derimot blir vurdert ansatt som økonomidirektør i en bank, må du sannsynligvis regne med å bli kredittvurdert.
Lagring
Kredittopplysninger skal slettes så snart de ikke lenger er nødvendig for formålet. Det vil vanligvis være når det er klart at arbeidssøkeren ikke går videre i prosessen, og når arbeidsgiveren ikke lenger har behov for å dokumentere valget av den enkelte arbeidssøkeren.