Les også vår generelle informasjon om deling av bilder

I beste mening

Mange av oss har sikkert kjent på ønsket om å ta bilder av barn – enten det er av våre egne, eller andres barn vi har en relasjon til. Vi tar bilder fordi vi er stolte og har lyst til å forevige minnet. Vi gjør det i beste mening. Det er så mye lettere å huske stemningen, luktene og følelsen når vi har et bilde å se på.

Mange ønsker også å dele disse minnene og følelsene med andre. Sosiale medier er fulle av barnebilder – søte og blide barn i alle mulige positive situasjoner. Fra hverdag og fest, fra barnehage, skole og fritidsaktivitet til private minneverdige hendelser. Men vi finner også bilder av syke barn, nakne barn, barn i uheldige situasjoner eller gråtende barn den første dagen i barnehagen.

Det føles som en evighet siden vi hadde bildene våre i fysiske album sortert etter år i bokhylla. Stolte besteforeldre fikk kanskje bildekopier i gave. Nå har vi bildene lagret i ulike digitale enheter og skytjenester, og vi deler bildene slik at enda flere enn bare besteforeldre kan få glede av dem.

Kjenn regelverket og være rollemodell

De teknologiske mulighetene gjør at man stadig må ta nye hensyn og tenke seg bedre om når det gjelder publisering av bilder generelt, og barnebilder spesielt. Vi som er voksne må kjenne til reglene. Vi må også stille flere spørsmål for å beskytte barna, og vi må ta flere forholdsregler for ikke å miste kontrollen over bildene. Vi må dessuten sørge for at det vi gjør med bildene av barna i dag, ikke stiller dem i forlegenhet når de vokser til. 

De unge skal lære seg kjøreregler for hva de kan legge ut på nett om seg selv, men de skal også lære seg å respektere at andre kan ha andre grenser for hva de vil ha liggende på nett av bilder og annen informasjon. Det handler om digital dømmekraft. Da er det desto viktigere at barnehager, skoler, foreldre og andre går foran som gode forbilder - særlig når det gjelder fotografering og deling av bilder av barna, enten det er på skolens hjemmeside, i lukkede fora, på mammabloggen eller i sosiale medier.

Om veiledningen

Vi har alle et medansvar for hvilket inntrykk som skapes av barna på nett – hvilken digital identitet de får. Med denne veiledningen ønsker vi å gi deg som voksen noen huskeregler for hvordan bilder av barn bør håndteres, enten du er foresatt eller jobber med barn. Vi vil prøve å gi en forståelse for hvorfor det er viktig å være bevisst både når du tar eller deler bilder av barn.

Vi stiller dessuten spørsmål som kan være til ettertanke eller brukes i diskusjon på personal- og foreldremøter. Målet er å skape en økt bevissthet og refleksjon rundt dette temaet slik at vi i større grad kan vurdere hva som er barnets beste.

På nettressursen dubestemmer.no er det lansert filmer både for barn og voksne, samt annet materiell som kan benyttes av barnehager som vil jobbe med denne tematikken.

Skoler, barnehager og andre virksomheter

Dersom bildene tas i regi av virksomheter slik som skole, barnehage, frivillige organisasjoner eller lignende, må de som tar bildene hente inn samtykke før bildene tas. Dersom skolen eller barnehagen filmer eller fotograferer barn for å for eksempel studere atferdsvansker, vil det også kreve samtykke fra de foresatte. 

Les mer om fotografering i skoler og barnehager, og se våre tips til hva et samtykkeskjema/en samtykkeerklæring bør inneholde i neste kapittel.

Les spesielt om strømming og opptak av idrettsarrangementer for barn

Foresatte som tar bilde av andre sine barn

Foresatte som tar bilder av egne barn, må særlig være bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en skoleavslutning eller en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig å spørre de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.

Unntak

På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog eller av publikum på en konsert. Slike bilder kan du som privatperson dele uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet.
Les mer om deling av bilder

Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.

Og er du usikker på hva som er lov - la være å dele bildene.

Spør også barna

Frem til et barn er 13 år, er det de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen. Men, allerede fra barna er små skal de få stadig større selvbestemmelse, og fra og med 13 år må man involvere barna når samtykkeskjemaer skal underskrives på skoler, fritidsaktiviteter eller lignende. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, i en lukket gruppe på sosiale medier eller via e-post.

Allerede fra svært lav alder har barn en sterk selvfølelse og en mening om seg og sitt. Selv om det er de foresatte som har ansvaret og som må vurdere en eventuell bildedeling, bør alltid barnet også spørres først. Tilpass spørsmålet barnets alder, og bruk spørsmål de kan forstå: «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Dersom de svarer nei, bør det respekteres uten diskusjon. På den måten ivaretas barnets integritet i større grad, og vi lærer dem å alltid spørre før bilder av andre deles.

Barnehager og skoler er ansvarlige for bilder som tas i deres regi. Dette gjelder også for fritidsaktiviteter og lignende. Et portrettbilde er en personopplysning, og klassebilder/gruppebilder defineres også som portrettbilder. Allerede før bildene i det hele tatt tas, må man derfor ha et samtykke fra de foresatte. Da er det en fordel å operere med et samtykkeskjema/en samtykkeerklæring der det kommer tydelig frem hva de foresatte faktisk samtykker til.

Dette gjelder både dersom bildene bare skal brukes internt eller dersom de skal deles på nett. Det gjelder enten bildene skal deles på virksomhetens hjemmeside (med eller uten passord), en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder dessuten uavhengig om bildene publiseres åpent eller i lukkede grupper. Samtykke fra de foresatte må være på plass.

Samtykkeskjema

Alle virksomheter som ønsker at det tas bilder av barna, må derfor lage et samtykkeskjema som er tilpasset hvordan bildene skal brukes. Siden virksomhetene kan være svært forskjellige (privat/offentlig, barnehager, grunnskoler, videregående, sykehus eller annet), og siden de har ulik praksis for publisering, er dette derfor bare en huskeliste til punkter som kan være med i et samtykkeskjema. Det er så opp til virksomheten å lage et eget skjema/erklæring som er tilpasset behovet. Vi anbefaler at virksomheten har en årlig rutine som sikrer at gyldige samtykker er gitt.

Skjemaet bør inneholde relevante og konkrete spørsmål som de foresatte skal krysse av for:

1. Er det greit at det tas bilder/film av barnet?
2. Er det greit at bildene publiseres på åpne/passordbeskyttede nettsider?
3. Er det greit at bilder av barnet deles i sosiale medier? (Her må det spesifiseres hvor bildene vil kunne publiseres og om det er åpne eller lukkede profiler/grupper. Her bør det være mulig å velge hvilke kanaler man gir samtykke til.)
4. Er det greit at bildene publiseres i trykksaker relatert til skolen/barnehagen/organisasjonen?
   ...osv

Erklæringen bør dessuten nevne følgende for å berolige de foresatte:

• Barnehagen/skolen/organisasjonen vil ikke frigi digitale bildekopier av barnet uten spesifikt samtykke fra de foresatte.
• Barnehagen/skolen/organisasjonen vil ikke ta bilder av barna når de er svært lettkledde.
• Bildene som publiseres på nett vil alltid legges ut i en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger.
• Barnehagen/skolen/virksomheten vil alltid be om spesifikt samtykke fra foreldrene dersom det skal tas bilder av barna til journalistiske formål, eller dersom utplasserte studenter ønsker å ta bilder av barna.

Underskrift av virksomheten og de foresatte, samt gjerne barnet selv. Dersom barnet er 13 år eller mer, må de også underskrive erklæringen.

Datatilsynet får ofte spørsmål om vi har en mal for en slik erklæring, men dette må tilpasses hver enkelt virksomhet ettersom hvilke bilder de tar og bruken av dem. Virksomheten må ta et aktivt ansvar for å få innhentet gyldige samtykker. Det er ikke mulig å lage en erklæring som passer for alle.

Spesielt om bruk av ekstern fotograf i skoler/barnehager

Skole- og barnehagefoto er en av flere anledninger hvor det er aktuelt å ta bilder i skolesammenheng, og stadig flere benytter seg også av ekstern fotograf. For å kunne ta bilder og bruke dem lovlig, for eksempel i en skolekatalog, må samtykke innhentes på forhånd enten fra de foresatte (dersom eleven er mindreårig) eller fra eleven selv. En skole eller barnehage kan ikke gi et samtykke på vegne av barna eller de foresatte til at det blir tatt bilder av e ekstern aktør. Dersom de foresatte ikke ønsker at det skal tas bilder, skal barnet eller de foresattes kontaktopplysninger heller ikke sendes til fotografen. 

Et av valgene i samtykkeerklæringen bør derfor være om de foresatte samtykker til bruk av fotograf. 

Ta vare på barnas integritet

At bilder og film kan havne i feil hender og misbrukes, er noe mange er bevisste på. Det vi ofte glemmer, er barnas rett til privatliv. Det er vår oppgave som voksne å passe på at denne retten blir ivaretatt. Vi liker ikke å bli fotografert i uheldige situasjoner, slik som når vi har sølt mat på oss eller gråter så snørra renner. Enda mindre liker vel de fleste av oss at disse bildene deles med andre.

På samme måte kan det føles ubehagelig for et barn å se igjen bilder av seg selv gråtende. Og man kan jo spørre seg om slike bilder i det hele tatt bør tas. Det trenger ikke være situasjoner som er ubehagelige eller negative i utgangspunktet, det er bare private situasjoner. Barn med smokk, hos legen, i bleie, febersyk i senga eller bilder fra en fødsel kan være typiske eksempler på dette. Riktignok er dette bilder fra livet, men det er også bilder fra situasjoner som barna kanskje ikke vil like at andre ser dem i.

Jo mer privat en situasjon er, jo mer bør vi vurdere å holde det nettopp slik – privat. En rettesnor kan være å se for seg om du selv ville vært komfortabel i lignende situasjon.

Barns rettigheter

Ifølge personvernregelverket er det ikke lov å publisere bilder av barn på en måte som klart tilsidesetter barnas egne interesser. Eksempler på slik publisering kan være bilder, film og andre personopplysninger i barnefordelingssaker eller barnevernssaker, eller deling av bilder som er veldig utleverende eller belastende for barnet.

Momenter for vurderingen av om publiseringen er ulovlig, er særlig om bildet avslører sensitive personopplysninger (særlige kategorier av personopplysninger), hvor mange som kan få tilgang til bildet, om barnet selv er hørt og om det er tatt nødvendig hensyn til andre barn. Også internasjonale konvensjoner skal gi barn integritetsbeskyttelse.

Noen tips før dere deler bilder

For å sikre dere mot at bilder og informasjon blir misbrukt, kan det være lurt å ta noen praktiske forholdsregler:

• Legg ut bilder i lav oppløsning eller med ulike filtre, da er det vanskeligere å bruke eller misbruke dem i andre sammenhenger.
• Bruk bilder tatt på avstand eller fra en vinkel der barna ikke gjenkjennes like lett.
• Ikke del navn og sted sammen med bildene av barna.
• Ta bilder der barna er i aktivitet – bilder med personer i bevegelse er mindre egnet for videre bruk.
• Unngå nakenhet/lettkledde barn.
• Få andre til å se gjennom bildene du ønsker å dele og diskuter med dem hva de tenker.

Hva vil du fortelle?

Ansatte i skoler og barnehager tar bilder for å dokumentere barnas aktivitet. Da bør de samtidig vurdere hva det faktisk tas bilder av. Dersom det er aktiviteten som skal dokumenteres, er det kanskje ikke nødvendig å ha med bilder der barna kan gjenkjennes? Nærbilder av aktivitetene der bare barnas hender vises eller bilder der ansiktene ikke vises, er enkle grep for å unngå problemene med gjenkjennbare barn på nett.

Summen av alt

Det er viktig å ta hensyn til det totale bildet som dannes av barna. For når både foresatte, slekt, venner, barnehage, skole og fritidsaktiviteter hver for seg deler bilder og annen informasjon om barna – i mange ulike kanaler – blir det fort vanskelig å holde oversikt over mengden som er publisert.

Etter hvert som barna blir eldre, overtar de gradvis retten til å bestemme over sin egen digitale identitet. Spørsmålet blir da om de egentlig gis muligheten til å starte med blanke ark? Hvis det florerer bilder og annen personinformasjon om dem på nett, har de allerede en ganske detaljert digital profil. Er det riktig å frata dem muligheten til å sette sine egne grenser og ta vare på sitt eget personvern?

Dersom foreldre og andre har delt mye informasjon om et barn på nett, vil dette danne et bilde av barnet som det kan være vanskelig å endre eller bli kvitt. Dette kan være et bilde de selv ikke kjenner seg igjen i eller føler seg komfortable med. Jo flere bilder som deles, jo mer detaljert blir den digitale profilen.

Vi voksne bør være bevisste på hvilke rollemodeller vi er for barn og unge. Vi bør derfor gå foran som gode eksempler ved å ikke dele alt for mye om dem, men heller la dem ta det valget selv senere.

Sjekk personverninnstillingene

Gå gjennom relevante personverninnstillinger på tjenestene du benytter til deling av bilder av barn. De fleste sosiale medier har muligheter for å tilpasse personverninnstillinger på ulikt nivå. Vær imidlertid obs på at innstillingene kan endres, så de bør sjekkes innimellom. Det viktigste her er ikke nøyaktig hvilken løsning eller innstilling du velger. Det handler om å være bevisst hva man gjør, og ta gjennomtenkte valg.

Åpen eller lukket?

Det første som bør sjekkes er om kontoen er lukket og begrenset bare til venner eller andre som har tillatelse til å se profilen. Få oversikt over hva som deles med hvem. En rettesnor er å dele bilder av barn med færrest mulig. Tenk gjennom hvem du egentlig ønsker å dele med, og del med nettopp disse. Det er mulig å sette begrensninger på de fleste sosiale medier slik som for eksempel Facebook og Instagram.

På endel sosiale medier kan du også opprette lukkede eller hemmelige grupper og samtaler. Da kan delingen av bilder begrenses til bare noen helt få som du har oversikt over. Du kan også gjøre valg for hvert enkelt bilde du ønsker å dele, og velge hvilke grupper og personer som skal få se hva.

Stedstjenester

Skru gjerne av stedstjenester på tjenester der bilder av barn deles. Noen tjenester viser hvor man fysisk befant seg når et bilde ble delt. Dette kan gi både kjente og ukjente en detaljert oversikt over hvor bestemte barn oppholder seg til enhver tid.

Passordbeskyttet nettside/blogg/tjeneste

Enkelte skoler, barnehager eller fritidsaktiviteter velger en publiseringsløsning der delingen skjer bak en eller annen form for innlogging. Det er da viktig å huske at virksomhetene som nevnt over har plikt til å sørge for at en slik løsning er sikker nok, at gyldige samtykker på plass og at de har gode rutiner for sletting av bilder og kontoer dersom barna slutter.

Holdninger endrer seg med tiden, noe som gjerne blir tydeligere når man ser tilbake på gamle bilder eller statusoppdateringer i sosiale medier. Bilder og informasjon kan ha mistet sin relevans og føles utdatert. Stilen er annerledes, meninger endret og du kan plutselig se bildene i et nytt lys. En jevnlig gjennomgang, en "vårrengjøring" av det du har delt, kan derfor være en god rutine for oss alle. Særlig er dette viktig når det kommer til bilder og film av barna, da både de og deres meninger kan forandre seg fort ettersom de blir eldre.

Slett det som ikke er relevant lenger, og benytt sjansen til å ta en ekstra runde på om du fremdeles synes bildene tar vare på barnets integritet. Det kan være at noen og enhver vil bli overrasket over hva som tidligere er delt med andre.

For barnehager, skoler, organisasjoner og virksomheter

Dersom bildene ikke er tatt eller lagret i privat regi, gjelder egne regler for sletting. Dette har de selv ansvar for å sette seg inn i og forholde seg til.

Dersom foresatte eller barn ber deg om å slette bilder som er delt – enten det er bilder i åpne eller lukkede kanaler – må du gjøre det. Ikke spør om årsak, bare slett med en gang. Husk at selv om de i utgangspunktet ga et samtykke, kan det alltid trekkes tilbake.