De siste årene har stadig flere idrettsarrangementer for barn og unge blitt filmet og lagt ut på internett, og utviklingen skjøt særlig fart under koronapandemien. Datatilsynet får nå en økende mengde henvendelser fra foresatte, klubber, arenaeiere og andre interessenter om dette temaet, og flere er bekymret for utviklingen.

Denne veiledningen går gjennom de delene av personvernregelverket vi får flest henvendelser om, men er ikke en fullstendig gjennomgang av alle pliktene. For involverte aktører og beslutningstakere, kan det i tillegg oppstå etiske eller politiske problemstillinger. Slike spørsmål faller utenfor Datatilsynets myndighetsområde, og vi vil ikke gå inn på dette her.

Et sentralt budskap i denne gjennomgangen er at strømming av idretter hvor flere barn eller unge filmes samtidig, ofte ikke vil kunne gjennomføres lovlig etter personvernregelverket, med mindre det er snakk om toppidrett med allmenn interesse. For strømming av individuelle idretter hvor bare en eller to vanligvis filmes, må det normalt hentes inn gyldig samtykke fra barnets foreldre.

Merk! Deler av denne veiledningen vil også være relevant for publisering av bilder fra idrettsarrangement for barn, og innholdet vil dessuten være relevant for strømming eller publisering av opptak av andre typer arrangementer for barn og unge.

1. Er du foresatt, familie, venn eller annen nær relasjon og filmer fra et barns idrettsarrangement utelukkende for personlig bruk, vil filmingen som regel ikke omfattes av personvernregelverket. Dette er fordi det gjelder et unntak for rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Dette unntaket gjelder likevel ikke dersom opptaket strømmes eller legges ut for en større eller ubestemt krets på internett, for eksempel på sosiale medier. Da vil personvernregelverket og denne veiledningen gjelde.
2. Medier som er underlagt medieansvarsloven, og som strømmer eller publiserer opptak av idrettsarrangementer for barn utelukkende som en del av sitt journalistiske innhold, vil som hovedregel falle utenfor vesentlige deler av personvernregelverket. Disse aktørene er imidlertid som regel bundet av Vær Varsom-plakaten (presse.no) eller andre presseetiske regler. Dersom du mener at det har skjedd et brudd Vær varsom-plakaten, kan du klage dette inn til Pressens faglige utvalg, PFU (presse.no).
3. Andre aktører som strømmer eller publiserer opptak for journalistiske formål, men som ikke er underlagt medieansvarsloven, kan også delvis falle utenfor personvernregelverket hvis det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet.
   
   I vurderingen skal det tas særlig hensyn til:
   • samfunnets interesse i strømmingen eller ytringer den leder frem til
   • adferdsnormer, etiske retningslinjer, selvdømmeordninger eller lignende som bidrar til å ivareta den registrertes personvern ved behandlingen
   • negative konsekvenser en anvendelse av bestemmelser i personvernforordningen eller loven her kan få for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten
   • konsekvensene strømmingen kan få for den registrerte, og om den registrerte har et særskilt behov for vern.

   Hva som er journalistiske formål, skal i utgangspunktet tolkes vidt. Det omfatter enhver person som utøver journalistisk virksomhet, og virksomheter som har til formål å spre opplysninger, synspunkter eller idéer til offentligheten – uansett hvilket middel som anvendes.

   Retten til ytringsfrihet må imidlertid veies opp mot retten til personvern. Strømming av idrettsarrangement for barn berører en gruppe som har særskilt behov for vern. Strømmingen kan potensielt også ha konsekvenser for de registrerte, slik som at deltakere ikke ønsker eller kan delta, økt press, uheldige hendelser som blir filmet og lignende.

   Datatilsynet vurderer at det i praksis sjeldent vil være aktuelt å benytte denne unntaksregelen for aktører som strømmer idrettsarrangementer for barn. For toppidrettsarrangementer med allmenn interesse kan det likevel være unntak.

Det er den behandlingsansvarlige som har ansvar for å sikre at personvernregelverket er fulgt. Den behandlingsansvarlige er den som alene eller sammen med andre skal bestemme formålene og midlene ved behandlingen – altså hvorfor og hvordan strømmingen skal skje.

I noen tilfeller vil det bare være én involvert aktør, og det er dermed enkelt å avklare hvem som er behandlingsansvarlig.

Databehandlere

Dersom en behandlingsansvarlig delegerer oppgaver knyttet til strømmingen av idrettsarrangementet til en ekstern virksomhet eller andre som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, vil denne aktøren være en databehandler. Databehandleren kan bare behandle personopplysninger etter instruks fra den behandlingsansvarlige, og det må inngås en databehandleravtale mellom de to aktørene.

Felles behandlingsansvar?

I andre tilfeller kan det være flere involverte parter, og der partene i fellesskap bestemmer formålene og midlene med strømmingen. Partene vil da være felles behandlingsansvarlige. Felles behandlingsansvar kan oppstå mellom to eller flere parter. Disse er da sammen ansvarlige for å følge kravene i personvernregelverket, og de må avtale seg imellom hvordan de skal fordele ansvaret.

Det er ikke et krav at partene faktisk har avtalt at de er felles behandlingsansvarlige for at det skal være felles behandlingsansvar (selv om en slik avtale i praksis vil være nødvendig for at partene skal kunne etterleve personvernregelverket). Det avgjørende for hvem som har behandlingsansvar, er hvem som faktisk bestemmer at strømming skal skje, samt bestemmer formålene og midlene.

Det er heller ikke noe krav om at de involverte partene må ha samme formål for strømmingen, eller at alle partene må ha tilgang til personopplysningene, for at behandlingsansvaret skal være felles.

Det vil ikke bare være felles behandlingsansvar når partene bestemmer formålene og midlerne i felleskap. Det vil også kunne være felles behandlingsansvar når behandlingen ikke kunne skjedd uten flere parters beslutninger om formålene og midlene, og hvor hver parts behandling av personopplysninger henger uløselig sammen.

Hva er særlig viktig å tenke på ved felles behandlingsansvar?

Dersom det foreligger felles behandlingsansvar, må de behandlingsansvarlige fastsette ansvaret på en åpen og tilgjengelig måte gjennom en ordning – typisk en avtale – for å overholde pliktene i personvernregelverket. Denne ordningen må gjelde for alle pliktene, slik som hvordan rettighetene til de registrerte skal ivaretas, hvordan informasjonen til de registrerte skal gis og hvordan det skal sørges for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet. Det viktigste i denne ordningen skal gjøres tilgjengelig for de som filmes. 

Få klarhet i ansvarsplasseringen

Dersom det er mange involverte aktører i strømmingen, vil ansvarsforholdene kunne være krevende å avklare. Det er de behandlingsansvarlige som må avklare dette. Før du skal behandle personopplysninger er det derfor viktig at ansvarsplasseringen er på plass og dokumentert for alle behandlingene av personopplysninger.

Rett ansvarsplassering er viktig for at personvernregelverket skal kunne etterleves, for at enkeltpersoner skal kunne utøve rettighetene sine og for at tilsynsmyndighetene effektivt kan utføre oppgavene sine. Ved uklarheter rundt ansvaret, kan enkeltpersoner i praksis oppleve en dårligere beskyttelse enn personvernforordningen er ment å gi.

Som behandlingsansvarlig må du identifisere formålet og behandlingsgrunnlaget for strømmingen eller publiseringen av opptaket av idrettsarrangementet før filmingen i det hele tatt starter. Dersom det er flere behandlingsansvarlige involvert, må alle de behandlingsansvarlige ha rettslig grunnlag for behandlingen.

Det er kun to behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 som i praksis vil være relevante å vurdere dersom det er et ønske om å strømme at idrettsarrangement:

1. Innhenting av gyldig samtykke fra barnas foresatte. Som vi vil komme nærmere inn på i neste kapittel, er imidlertid samtykke normalt ikke aktuelt å bruke for lagidretter eller andre idretter hvor mange barn deltar og filmes samtidig.
2. En vurdering om at strømmingen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til personvernet for de som filmes (interesseavveining). I denne vurderingen skal det tas særlig hensyn til om de som filmes er barn.

Det kreves et behandlingsgrunnlag for behandlingen av hver personopplysning for hvert formål. Dersom flere behandlingsgrunnlag kan passe, må virksomheten bestemme seg for ett behandlingsgrunnlag per formål. Det kan være forskjellige behandlingsgrunnlag for ulike personopplysninger.

I tillegg til personvernregelverket finnes det også andre regler som kan ha betydning for adgangen til å publisere bilder og film av personer på internett. Et eksempel på dette er åndsverkloven § 104 om retten til eget bilde, som også gjelder for publisering av video. Datatilsynet fører ikke tilsyn med åndsverkloven, og vi går derfor ikke nærmere inn på dette, bare fastslår at det finnes andre regler de som strømmer idrett bør være oppmerksomme på.

For at et samtykke skal være gyldig, må det være:

• frivillig
• spesifikt
• informert
• utvetydig
• gitt gjennom en aktiv handling
• dokumenterbart
• mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt

Alle disse vilkårene må være oppfylt for at samtykke skal være gyldig, ellers er behandlingen ulovlig. Datatilsynet har en generell veiledning om samtykke, og vi vil her gå inn på noen problemstillinger som er særlig relevante for strømming av idrett for barn.

Hvem skal det bes om samtykke fra?

I utgangspunktet er det de foresatte som må gi samtykke til behandlingen av barnas personopplysninger frem til de fyller 18 år. Det er de foresatte som kan vurdere når barnet eventuelt anses som modent nok til å råde over egne personopplysninger i ulike situasjoner.

Selv om de foresatte har samtykket, er det viktig å ta hensyn til barnas integritet og rett til personvern. Etter hvert som barna blir eldre, har de stadig større selvbestemmelsesrett, og skal involveres i beslutninger om delingen av personopplysningene deres. Barn bør derfor spørres i tillegg til foreldrene, og om barnet ikke ønsker strømming, bør det respekteres. Datatilsynet har en egen veiledning om deling av bilder av barn, som også kan være relevant i forbindelse med strømming.

Hvor frivillig er samtykket?

For at et samtykke skal være frivillig, kan det ikke foreligge noe press for å samtykke eller oppstå negative konsekvenser for foresatte eller utøvere som ikke samtykker. De må være i stand til å foreta et fritt valg, og de må også fritt kunne trekke et samtykke tilbake.

For lagidretter eller andre idretter hvor flere barn deltar og filmes samtidig, kan særlig kravet om at samtykket skal være frivillig, være vanskelig å oppfylle. I situasjoner hvor det at kun én person ikke samtykker fører til at hele arrangementet ikke kan strømmes, vil barna og deres foresatte ofte oppleve et press for å samtykke. Dersom de ikke samtykker, vil det gå ut over alle de barna, foresatte eller andre som ønsker strømming, og det vil kunne komme negative reaksjoner. I noen situasjoner kan også manglende strømming gå ut over inntekter til idrettsklubben. Dersom et samtykke gis under slike omstendigheter, er det normalt ikke gitt frivillig, og det er dermed ikke gyldig etter personvernforordningen.

Samtykke må også være et fritt valg for individuelle idretter hvor det typisk filmes et eller to barn samtidig. Samtykket vil blant annet ikke være gyldig dersom utøveren ikke får delta på arrangementet uten å ha samtykket til strømmingen, dersom manglende samtykke får sportslige eller økonomiske konsekvenser, eller dersom utøveren eller foreldrene forøvrig utsettes for press til å samtykke.

Det andre rettslige grunnlaget som er mulig å vurdere, er om strømmingen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til de som filmes, altså en såkalt interesseavveining. Det er da tre deler du som behandlingsansvarlig må vurdere:

1. Først må du vurdere om du i det hele tatt har en berettiget interesse for strømmingen av idrettsarrangementet.

   Her må du se på formålet med strømmingen, og hvilke fordeler den har for deg som behandlingsansvarlig og/eller andre. Selv om du som behandlingsansvarlig har en berettiget interesse i strømming, betyr ikke det at strømmingen er lovlig.

2. Deretter må du vurdere om strømmingen er nødvendig for å ivareta den berettigede interessen.

   Her må du både se på om strømmingen faktisk er egnet til å oppnå formålet, og om du vil kunne oppnå det samme på en måte som bedre ivaretar personvernet. Utformingen av strømmingen må heller ikke være mer inngripende enn nødvendig for formålet. Her må du for eksempel spørre deg om du filmer mer enn det som er nødvendig for formålet, eller om strømmingen gjøres tilgjengelig for flere enn det som er nødvendig for formålet. Dersom behandlingen av personopplysninger ikke er nødvendig for å oppnå formålet, er den ikke lovlig.

3. Til slutt må du gjøre selve interesseavveiingen – altså vurdere om den berettigede interessen i å strømme veier tyngre enn inngrepet i personvernet for barna det gjelder.

   Berettiget interesse er et behandlingsgrunnlag som er skjønnsmessig og konkret, og det er derfor særlig viktig at denne interesseavveiingen gjøres grundig og samvittighetsfullt for å etterleve regelverket. Dersom du starter i feil ende, altså med et utgangspunkt om at du skal strømme, og så former argumentasjonen til å rettferdiggjøre dette, vil du lett risikere å komme til feil konklusjon og behandle personopplysninger ulovlig.

Kan strømming av idrett for barn være nødvendig for en berettiget interesse?

Vi vil her gjennomgå noen typiske interesser som vi ser at det i praksis argumenteres for at strømming av idrett for barn er nødvendige for:

Økonomiske interesser.Disse kan være berettigede, men de vil normalt tillegges liten vekt i en interesseavveiing der personopplysningene det er økonomiske interesser i å behandle gjelder barn.

Publikums interesse i å se arrangementet gjennom strømming. Dette kan potensielt være en berettiget interesse. Hvor stor vekt denne interessen har, vil imidlertid avhenge av hvilken type arrangement som strømmes. Dersom det strømmes en idrettskonkurranse på høyt nasjonalt nivå og som har en viss offentlig interesse, vil dette for eksempel ha større vekt enn i en lokal breddeidrettskonkurranse. For lokale oppgjør innen breddeidretten for barn, hvor det i hovedsak er familie og andre nære som er interessenter, vil publikumsinteressen i strømming være begrenset og ha langt mindre vekt. For slike lokale arrangementer vil det også kunne være kortere avstander og større mulighet for publikum til å møte fysisk dersom de er interessert. Idrettsklubben kan ikke på egenhånd legge til grunn at deres publikum ønsker strømming, uten å ha konkrete holdepunkter for dette.

Økt engasjement og rekruttering for idretten eller klubben. Dersom dette skal kunne utgjøre en berettiget interesse for strømming, må det i så fall finnes konkrete holdepunkter for at strømmingen faktisk bidrar til økt engasjement og rekruttering, og at det samme formålet ikke kunne blitt oppnådd på mindre inngripende måter. Ren spekulasjon om effekten av strømming, er ikke tilstrekkelig for at økt rekruttering skal kunne utgjøre en berettiget interesse. Selv om strømming kan øke oppmerksomheten rundt klubben, kan det for eksempel stilles spørsmål ved om strømming også medfører et økt press, som igjen kan føre til økt frafall.

Redusering av uorganisert strømming. Ønsket om å begrense foreldre og andres strømming som skjer uorganisert og uten å etterleve personvernforordningens krav, oppgis også som en interesse bak organisert strømming. Her må det imidlertid foreligge konkrete holdepunkter for at den aktuelle strømmingen faktisk bidrar til mindre uorganisert strømming, og det kreves mer enn ren spekulasjon om effekten. Det finnes dessuten andre metoder å redusere uorganisert strømming på som er mindre inngripende, og dette formålet vil alene aldri kunne begrunne strømming.

Utøvernes interesse i å se sine egne prestasjoner. Dette vil som klar hovedregel ikke kunne være med på å begrunne strømming, ettersom en slik interesse kan ivaretas på mindre inngripende måter. For eksempel kan det bare gjøres opptak som er tilgengelig for enkeltutøvere, selv om også slik praksis har personvernmessige utfordringer.

Veier den berettigede interessen tyngre enn inngrepet i personvernet?

Dersom din organisasjon har identifisert at strømming er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse, må du foreta en interesseavveiing for å avgjøre om inngrepet i den enkeltes personvern veier tyngre enn virksomhetens berettigede interesse. Her må du veie den berettigede interessen strømmingen skal ivareta, opp mot hensynet til personvernet for de som filmes.

I vurderingen skal det særlig tas hensyn til at de som filmes er barn. Barn er mindre bevisste på hva en behandling av personopplysninger innebærer, hvilken risiko det kan medføre, og hvilke rettigheter de har. Barn har derfor et særlig vern etter personvernforordningen. Idrett er også lek, og barn bør generelt ha rett til å utfolde seg og utvikle seg fritt uten former for overvåking.

Her har vi listet opp en rekke forhold som kan ha betydning i interesseavveiingen ved strømming av idrettsarrangement for barn:

1. Barnets alder. Jo yngre barnet er, desto sterkere er vernet i personvernforordningen. For strømming av idrettsarrangement vil det dermed kreves sterkere berettigede interesser for strømming desto yngre barna som filmes er. Alle barn har likevel et særlig vern etter personvernforordningen, slik at inngrep i personvernet vil veie tungt i interesseavveiingen også for de eldste barna.
2. Nivået og profesjonaliteten på konkurransen. Hvorvidt utøverne har en rimelig forventning om å ikke filmes, vil ha betydning for vurderingen. For toppidretten i de øvre aldersklassene hvor profesjonaliteten øker, vil det kunne oppleves mindre overraskende for utøverne at aktiviteten strømmes eller filmes. I tillegg vil normalt den offentlige interessen i arrangementet øke i takt med nivået på idretten.
3. Hvordan og for hvem strømmingen gjøres tilgjengelig. Inngrepet i personvernet vil være større dersom strømmingen gjøres åpent tilgjengelig for en ubegrenset krets, enn dersom det bare gjøres tilgjengelig for en lukket krets av familie og venner. Det må imidlertid uansett tas hensyn til risikoen for at opptak spres videre. En eventuell kontroll på hvem som har tilgang til å se strømmingen, må også være effektiv og reell dersom den skal kunne vektlegges i vurderingen.
4. Hvor nærgående filmingen er. Hvordan filmingen utformes, vil også ha betydning for interesseavveiingen. Det vil normalt være mer inngripende for personvernet med nærgående filming av individer, enn rene oversiktsbilder av en idrettsbane.
5. Idrettens karakter med tanke på bekledning. Enkelte idretter innebærer mindre bekledning enn andre. Dette gjelder for eksempel en del idretter som involverer vann. Filming av slike aktiviteter vil normalt være mer inngripende, og dette må tas hensyn til i vurderingen.
6. Barn som lever med særlige beskyttelsestiltak. Flere hundre barn i Norge lever med strengt fortrolig adresse (kode 6), og enda flere lever med fortrolig adresse (kode 7). Dette er tiltak som iverksettes for trusselutsatte personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet, og er tiltak som du som behandlingsansvarlig som hovedregel ikke vil eller skal vite om. Strømming av idrettsarrangement har derfor en iboende risiko for at barn som lever med slike tiltak ikke kan delta i idretten, eller i verste fall at strømmingen av arrangementet kan utsette dem for fare dersom de deltar. Dette er risikoer du som behandlingsansvarlig må ta hensyn til i vurderingen, og som taler mot strømming.
7. Restriksjoner for publikum. I perioder under koronapandemien var samfunnet delvis stengt ned, og det var ikke åpent for publikum å møte fysisk på arrangementer. Under slike forhold kan en berettiget interesse i å strømme ha mer vekt i interesseavveiingen.
8. Fastmonterte kameraer på offentlige områder. Idrettsarrangementer skjer ofte på offentlig eiendom hvor mennesker ferdes eller oppholder seg på fritiden sin. Dersom strømmingen innebærer at det fastmontertes kameraer som peker mot offentlige områder eller idrettshaller som brukes av andre enn de som det er ønsket å filme, vil dette kunne gi en følelse av overvåking og oppleves som et inngrep i personvernet, også på tidspunkter der det ikke filmes. Risikoen dersom det skjer feil og det filmes på feil tidspunkt blir også større. Dette vil kunne ha betydning i vurderingen, og for å avhjelpe dette bør det iverksettes tiltak for å tydeliggjøre når kameraene filmer og ikke.
9. Personvernfremmende tiltak. Dersom det er iverksatt tiltak for å bøte på personvernulemper, kan det tas hensyn til dette i interesseavveiingen. Dette kan for eksempel være tiltak for å forhindre strømming av uheldige hendelser. Ved idrett er det som regel alltid en risiko for at det kan oppstå situasjoner som du ikke ønsker skal kunne strømmes, for eksempel skader, fysisk krangling eller annet. Slike klipp kan også potensielt deles videre dersom de er gjort tilgjengelige gjennom strømmingen, og det kan få negative konsekvenser for de som er avbildet. Dersom du som behandlingsansvarlig har effektive tiltak for å forhindre at denne typen hendelser kommer med på strømmingen, kan det bidra til å redusere denne risikoen.
10. Særlig om individuelle idretter. For individuelle idretter hvor typisk en eller to deltaker filmes samtidig, er det større fokus på enkeltpersoner, og strømming vil utgjøre et enda større inngrep i personvernet til de som filmes. For slike idretter bør det i stedet vurderes om det kan innhentes et gyldig samtykke til strømming.

Denne listen er bare ment som eksempler, og er ikke fullstendig. Det er du som behandlingsansvarlig som skal sørge for å ta hensyn til alle relevante momenter i avveiningen mellom interessen i å strømme og hensynet til personvern for de som filmes.

Informasjon til utøvere og foresatte

Når det gis informasjon skal språket være klart og enkelt. Dette gjelder særlig når informasjonen er spesifikt rettet mot barn. Da må informasjonen utformes på en måte også barna lett skal kunne forstå. Les mer om plikten til å gi informasjon.

At informasjonen skal være lett tilgjengelig, innebærer at de det gjelder ikke skal måtte lete etter den, og den skal være intuitiv og lett å få med seg. Som behandlingsansvarlig har du ansvar for at informasjonen når ut til de utøverne dette gjelder og deres foresatte.

Informasjon til publikum og andre som filmes

I tillegg til å informere utøverne og deres foresatte, må du som behandlingsansvarlig gi informasjon til øvrige personer som kan filmes, for eksempel publikum.

Den mest praktiske måten å informere om filming på stedet, er ved hjelp av skilt som informerer om at det filmes. Skiltet må være lett å få øye på før publikum og andre går inn i området hvor de blir filmet. På et slikt skilt bør det som minimum stå hvem som er behandlingsansvarlig, hva formålet er, rettighetene til de som filmes og hvor de kan lese mer informasjon. Øvrig informasjon kan for eksempel være på en nettside.

Dersom publikum bare blir filmet dersom de står på spesifikke steder eller soner, for eksempel på motsatt banehalvdel av kameraets plassering, bør dette være tydelig informert om. På denne måten kan også de som ikke ønsker å bli filmet unngå dette.

Selv om et kamera ikke filmer, kan det å ha et kamera rettet mot likevel seg gi en følelse av overvåking og oppleves som et inngrep i personvernet. Dersom det benyttes fastmonterte kamera som bare filmer på bestemte tider, bør det i tillegg til å informeres om dette, brukes lett synlige virkemidler for å tydeliggjøre for publikum hvorvidt kameraet til enhver tid er på og filmer eller ikke. Dette kan for eksempel være å legge noe over kameraet eller sette noe foran når det ikke skal filmes. Det kan også benyttes funksjoner som gjør at kameraet snur seg bort når det er avskrudd, eller lamper som lyser og tydelig viser når det filmes.

Vi har en samleside der du finner en generell oversikt over alle virksomhetenes plikter etter personvernregelverket.

De registrertes rettigheter

Alle behandlingsansvarlige skal legge til rette for at de registrerte kan utøve rettighetene sine på en enkel måte. Den registrerte skal ikke måtte lete etter riktig kanal eller elektronisk løsning for å bruke rettighetene – det skal være intuitivt og lett tilgjengelig. Les mer om de registrertes rettigheter.

Som behandlingsansvarlig må du derfor sette av ressurser og ha et system for å behandle forespørsler fra de som filmes. Slike forespørsler skal behandles uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager. Dersom det gis avslag, må det gis en begrunnelse for dette og henvises til det relevante unntaket i loven. Å bruke rettighetene sine skal også være gratis for de registrerte.

Ved felles behandlingsansvar skal de som filmes kunne utøve rettighetene sine overfor alle de behandlingsansvarlige.

Personopplysningssikkerhet

Gjennom å ha god internkontroll og god informasjonssikkerhet sikrer du som behandlingsansvarlig at du behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Det innebærer å sette i verk egnede tiltak, både tekniske og organisatoriske, for å sikre og påvise at personopplysninger behandles i samsvar med regelverket og beskyttes på en tilfredsstillende måte. Les mer om etablering av internkontroll

En særlig problemstilling i forbindelse personopplysningssikkerheten når det gjelder strømming, er å ha effektive tiltak for å sikre at du som behandlingsansvarlig bare filmer det du har til hensikt å filme. Arenaene hvor det utøves idrett, er ofte offentlige områder eller idrettshaller som brukes av både barn og voksne til idrett, lek og fritid. Dersom du filmer feil område eller filmer et område til feil tid, kan du i verste fall risikere at voksne og barn blir filmet uten at de er klar over det, og at dette publiseres på internett. Det må iverksettes effektive tiltak for å forhindre at dette skjer.

Krav om vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)

Dersom det er sannsynlig at en behandling av personopplysninger vil medføre høy risiko for personers rettigheter og friheter, må du som behandlingsansvarlig foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for vernet av personopplysninger før behandlingen starter. Vi har laget en egen generell veiledning om når en slik vurdering er påkrevd og hva den skal inneholde.

Ettersom barn er en sårbar gruppe med behov for særlig vern etter personvernforordningen, skal det lite til for at det kreves at du som behandlingsansvarlig gjennomfører en vurdering av personvernkonsekvenser. En slik plikt vil normalt inntre dersom minst ett av følgende tilleggsvilkår er oppfylt:

1. Det behandles personopplysninger i stor skala. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom strømmingen skjer systematisk over tid fra mange klubber og lag, for eksempel i regi av en strømmeplattform. Det kan også være aktuelt dersom det er snakk om at et stort arrangement, for eksempel en stor nasjonal eller internasjonal fotballcup, systematisk strømmer kamper fra arrangementet.
2. Det benyttes ny teknologi. Dette kan være aktuelt dersom strømmingen innebærer bruk av for eksempel intelligent videoanalyse, kunstig intelligens eller lignende.