Mens ytrings- og informasjonsfrihet tilsier stor grad av åpenhet og tilgjengelighet av opplysninger, vil personopplysningsvernet ofte tilsi at åpenhet og tilgjengelighet av opplysninger begrenses. Ytrings- og informasjonsfriheten kommer derfor fort i konflikt med personopplysningsvernet. 

Retten til personvern er ikke en absolutt rettighet. Den må avveies og balanseres mot andre grunnleggende menneskerettigheter, slik som ytringsfriheten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har presisert at retten til ytrings- og informasjonsfrihet og retten til personvern må anses likeverdige i denne balanseringen.

Det er nettopp for å balansere disse rettighetene at vi har personopplysningsloven § 3 (lovdata.no). Den gir viktige unntak når det gjelder behandling av personopplysninger som skjer for journalistiske, akademiske, kunstneriske eller litterære formål. Bestemmelsen skal sikre at personvernet ikke griper inn i retten til ytrings- og informasjonsfrihet i for stor grad, og den skal balansere disse rettighetene opp mot hverandre.

Om denne veiledningen

Personopplysningsloven § 3 er en lang bestemmelse, men den kan deles opp i to hoveddeler:

1. Den ene delen har en generell unntaksbestemmelse som regulerer forholdet mellom personvernet og ytrings- og informasjonsfriheten for det som gjerne omtales som uredigerte medier.
2. Den andre delen har en særskilt unntaksregel for redaktørstyrte medier som er omfattet av medieansvarsloven.

Vi vil i de neste kapitlene først forklare hovedinnholdet av denne paragrafen og hva som ligger i disse begrepene. Vi vil også komme nærmere inn på de ulike delene av bestemmelsen. Vi vil også komme med noen praktiske eksempler.

Annet relevant regelverk

Merk at selv om det er unntak fra personopplysningsloven, vil det kunne være andre regler og normer som er relevante:

• For etablerte medier gjelder Vær varsom-plakaten (presse.no). Dersom mediene bryter disse normene, er det mulig å klage til Pressens faglige utvalg (PFU). Vær oppmerksom på at fristen for å klage er seks måneder, regnet fra publiseringstidspunktet.
• Man kan pådra seg erstatningsansvar hvis man kommer med ærekrenkelser (skadeserstatningsloven § 3-6a, lovdata.no).
• Å krenke privatlivets fred gjennom en ytring, kan i visse tilfeller føre til erstatningsansvar eller straff (skadeserstatningsloven § 3-6 og straffeloven § 267, lovdata.no).
• Åndsverkloven inneholder også begrensninger i mediers bruk av personbilder.

Uredigerte medier

Den første delen av bestemmelsen retter seg i stor grad mot det vi har valgt å kalle uredigerte medier. Med uredigerte medier menes her publiseringsplattformer uten en sentral redaktørfunksjon underlagt medieansvarsloven. Eksempler på dette kan være blogger, debattforum og sosiale medieplattformer.

For at det skal kunne gjøres unntak fra personvernregelverket, må det i disse tilfellene for det første foreligge en ytring med et journalistisk formål, eller ytringer som er å anse som akademiske, kunstneriske eller litterære. Dersom det er tilfellet, kan det gjøres unntak fra personvernregelverket hvis det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfriheten. Bestemmelsen legger altså opp til at det skal foretas en konkret nødvendighetsvurdering av behovet for unntak fra personvernregelverket.

Vurderingen som må gjøres etter den generelle unntaksbestemmelsen er dermed todelt:

1. Skjer det en behandling av personopplysninger for journalistiske formål, eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer? Hvis svaret er ja:
2. Er det nødvendig å gjøre unntak fra personvernregleverket i den konkrete situasjonen av hensyn til utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfriheten, og i så fall i hvilken utstrekning/omfang?

Bestemmelsen lister videre opp en rekke momenter det skal legges vekt på i nødvendighetsvurderingen (listen er ikke uttømmende). Vi vil komme nærmere inn på denne vurderingen i kapittel 4.

Redaktørstyrte medier

I den andre delen av bestemmelsen er det tatt inn en særskilt unntaksregel for redaktørstyrte medier som er omfattet av medieansvarsloven. Når disse behandler personopplysninger utelukkende for journalistiske, akademiske, litterære eller kunstneriske formål, vil de automatisk være unntatt fra store deler av personopplysningsloven.

Medieansvarsloven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.  

Vurderingen som må gjøres etter denne bestemmelsen er dermed todelt:

1. Er mediet omfattet av medieansvarsloven? Hvis ja:
2. Skjer det en behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske, akademiske, kunstneriske eller litterære formål?
   • Hvis ja: Unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse og gjør automatisk unntak fra store deler av loven.
   • Hvis nei: Ytringen må vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen.

Bestemmelser som vil gjelde uansett

Personopplysningsloven § 3, annet ledd (lovdata.no) lister opp noen bestemmelser i personvernforordningen og personopplysningsloven som uansett alltid vil gjelde - både for de uredigerte og redaktørstyrte mediene. 

Dette omfatter reglene om behandlingsansvarlige og databehandlere og plikten til å ha en databehandleravtale, plikten til å ha informasjonssikkerhet og internkontroll, reglene om atferdsnormer/bransjenormer og sertifiseringer, og bestemmelsene om tilsyn og sanksjoner.

Dere kan lese mer om de generelle pliktene på en egen samleside

Journalistiske formål

Hva som er et journalistisk formål skal i denne sammenhengen tolkes vidt. Begrepet er ikke begrenset til profesjonelle journalister, men omfatter enhver ytring med det formålet å formidle opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten. Dette gjelder uavhengig av hvilket middel som benyttes.

Under følger noen eksempler på hva vi mener faller innenfor eller utenfor begrepet "journalistisk formål". Vær oppmerksom på at selv om ytringen har et journalistisk formål, må det som vi nevnte i forrige kapittel gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig å gjøre unntak fra personvernregelverket av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten dersom ytringen ikke er omfattet av den særskilte unntaksbestemmelsen for redaktørstyrte medier. Les mer om nødvendighetsvurderingen i neste kapittel.

Akademiske ytringer

Med akademiske ytringer menes typisk publisering i akademiske tidsskrifter. Det er viktig å være oppmerksom på at den underliggende forskningen uansett er omfattet av personopplysningsloven.

Både personvernforordningen og personopplysningsloven åpner i vid utstrekning for å vektlegge hensynet til den akademiske ytrings- og informasjonsfriheten. Så lenge dette hensynet kan ivaretas innenfor rammen av reglene i forordningen og loven, vil det ikke være nødvendig med unntak.

Kunstneriske ytringer

Det er vanskelig å definere kunst i en juridisk kontekst. Relevante momenter i en vurdering av om dette gjelder en kunstnerisk ytring, kan være om ytringen fremsettes i en kunstnerisk kontekst, slik som for eksempel i et galleri eller på et museum.

Det vil også kunne være relevant om distribusjonen skjer gjennom et plateselskap, et galleri eller et forlag. Dette er imidlertid ikke en forutsetning, da også utrykk utenfor slike sammenhenger kan være kunstneriske ytringer. Internetts utbredelse har blant annet ført til at det er lettere å ytre seg uavhengig av gallerister, forlag og plateselskap. 

Dere kan lese mer om ytringsfrihet i kunsten i utredningen til ytringsfrihetskommisjonen, "En åpen og opplyst offentlig samtale" (NOU 2022:9) på regjeringen.no

Litterære ytringer

For å avgjøre hva som utgjør en litterær ytring, er det ikke avgjørende hva formålet med litteraturen er. Litterære verk kan ha flere formål slik som for eksempel å belyse samfunnsområder, skildre personlige opplevelser eller å skape debatt.

Relevante momenter for å vurdere om et verk er litteratur, er for eksempel å se på om verket retter seg mot et videre publikum. At et verk er eller skal publiseres, trekker klart i retning av at det retter seg mot et videre publikum og at det dermed er å anse som en litterær ytring. At et verk er utgitt på et forlag, vil som regel være et sterkt argument for at det skal være å anse som et litterært verk. Imidlertid er ikke dette et krav og det kan fortsatt være en litterær ytring uavhengig av hva slags medium som benytter – det være seg avis, magasin, bok eller ulike former for elektronisk publisering (for eksempel via internett). Unntaket må forstås slik at også selvpubliserte bøker kan regnes som litterære verk.

Nødvendighetsvurderingen gjelder i første rekke de ulike formene for behandlinger som omfattes av journalistiske formål i uredigerte medier. Med uredigerte medier menes som tidligere nevnt publiseringsplattformer uten en sentral redaktørfunksjons underlagt medieansvarsloven slik som blogger, debattforumer og sosiale medieplattformer.

Vurderingen skal sikre at det ikke blir gjort unntak fra personvernregelverket i uforholdsmessig stor grad. Det som er sentralt, er derfor å finne ut om det er nødvendig å gjøre unntak fra personvernregelverket i den konkrete situasjonen av hensyn til retten til ytrings- og informasjonsfriheten. Det er for eksempel ikke adgang til å gjøre unntak fra personvernreglene fordi det vil være praktisk eller gunstig.

Det er ikke et krav at behandlingen bare har ett formål, men en behandling som skjer for eksempel bare til journalistiske formål, vil ha et langt sterkere vern etter ytrings- og informasjonsfriheten enn behandlinger som samtidig har andre formål. I en nødvendighetsvurdering vil det derfor normalt ha betydning om behandlingen utelukkende skjer for journalistiske formål, eller om den også har andre formål.

Resultatet av en nødvendighetsvurdering vil variere basert på ulike situasjoner. For noen ytringer vil det innebære at det gjøres unntak for de fleste bestemmelsene i personvernregelverket, mens for andre ytringer vil noen bestemmelser fremdeles gjelde. For eksempel kan man etter en nødvendighetsvurdering komme frem til at det ikke kan gjøres unntak fra kravet til behandlingsgrunnlag, slik som for eksempel samtykke. Vurderingen kan også resultere i at den som blir omtalt skal beholde rettighetene som følger av personvernregleverket, slik som for eksempel retten til sletting.

Momenter som skal vektlegges

I personopplysningsloven § 3 er det en liste over momenter som det skal legges vekt på i nødvendighetsvurderingen. Det skal altså gjøres en helhetsvurdering basert på alle disse momentene dersom det er aktuelt å gjøre unntak fra personvernforordningen.

Merk at i tillegg til det som står i selve lovteksten, kan også andre hensyn være relevante. Vi anbefaler sterkt at alle vurderingene som gjøres blir dokumentert. Datatilsynet vil kunne kontrollere og overprøve vurderinger som blir gjort.

Vi skal her se nærmere på de fire momentene som er nevnt i lovteksten:

a. Samfunnets interesse i behandlingen eller ytringer den leder frem til

Det skal altså legges vekt på samfunnets interesse i behandlingen eller ytringen den leder frem til. Desto større samfunnsinteressen er, jo større vekt skal det legges på hensynet til at den ansvarlige ikke skal trenge å forholde seg til personvernregelverket.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gjennom sin praksis lagt til grunn at ytringer som skal fremme informasjonsutveksling i det offentlige rom, skape debatt eller avdekke kritikkverdige forhold av allmenn interesse, typisk vil ha et sterkt vern. Å tilfredsstille en bestemt leserkrets nysgjerrighet i andres privatliv, vil vanligvis ikke anses å være i samfunnets interesse.

Identifisering av personer

Det er også relevant å vurdere samfunnets interesse i at personer identifiseres i en ytring, og graden av identifikasjon. Selv om forholdet som omtales kan ha en samfunnsinteresse, er det ikke nødvendigvis slik at det er en tilsvarende interesse i at enkeltpersoner blir identifisert.

Det vil her kunne være relevant å vurdere om reglene om dataminimering og behandlingsgrunnlag bør gjelde, slik at det kan tas stilling til i hvilken grad det er grunnlag for å indentifisere enkeltpersoner.

Hvorvidt ytringen dreier seg om en offentlig person kan også ha relevans. Personvernhensyn gjør seg i mindre grad gjeldende dersom ytringen dreier seg om en offentlig person. Dersom ytringen utelukkende gjelder noens personlige forhold, står personvernhensynene likevel sterkt selv om det er en offentlig person.

Må vurdere alle deler av behandlingen

Vurderingen gjelder samfunnsinteressen av "behandlingen eller ytringen den leder frem til". Det er altså ikke bare selve ytringen som skal vurderes, men også behandlingen som skjer i forkant av selve ytringen. Samfunnet vil også kunne ha en interesse i at en behandling av personopplysninger finner sted, selv om det ikke resulterer i en ytring.

b. Atferdsnormer, etiske retningslinjer, selvdømmingsordninger eller lignende som skal ivareta personvernet

Det skal legges vekt på atferdsnormer, etiske retningslinjer, selvdømmeordninger eller lignende forutsatt at disse bidrar til å ivareta den registrertes personvern. Det er ikke et krav om at disse mekanismene utelukkende eller direkte har til hensikt å ivareta de registrertes personvern. Dette kan være en indirekte konsekvens.

Begrepene "atferdsnormer" og "etiske retningslinjer" er ment å skulle tolkes vidt, men de aktuelle normene og retningslinjene må ha en viss legitimitet og oppslutning. Det understrekes at en atferdsnorm i denne sammenhengen ikke er begrenset til å forstås som atferdsnorm etter personvernforordningen § 40. Når det gjelder "selvdømmingsorgan eller lignende", omfatter det både selvdømmingsordninger og andre relevante ordninger som har en lignende funksjon som en selvdømmeordning.

Forskningsetiske normer, utvalg, komiteer og lignende etter forskningsloven – og som bidrar til å ivareta personvernet ved behandlingen – vil være relevante å se hen til i vurderingen av akademiske ytringer.

c. Negative konsekvenser for ytrings- og informasjonsfriheten

Ytrings- og informasjonsfriheten skal gis tilstrekkelig plass. Det må derfor gjøres en vurdering av hva slags negativ innvirkning ulike bestemmelser i personvernforordningen eller personopplysningsloven kan ha for ytringsfriheten. Enkelte bestemmelser, slik som retten til retting av uriktige opplysninger eller supplering av ufullstendig personopplysninger, vil være mindre inngripende enn for eksempel retten til sletting.

Bestemmelsene som direkte regulerer adgangen til å behandle personopplysninger, vil som oftest gripe inn i ytringsfriheten i stor grad. De mest praktiske eksemplene på dette er reglene om rettslig grunnlag i artikkel 6, og artikkel 9 og 10 om særlige kategorier av personopplysninger og opplysninger om straffbare forhold. Det samme kan gjelde for prinsippene om formålsbegrensing, dataminimering og lagringsbegrensing.

Man må også vurdere de samlede virkingene av reglene. Bestemmelser som isolert sett ikke vurderes for inngripende, kan likevel samlet sett medføre at inngrepet i ytrings- og informasjonsfriheten blir for stor.

Det kan også vurderes om enkelte bestemmelser bare bør gjelde delvis, eller om reglene skal gis utsatt anvendelse. Dette kan for eksempel være at den registrerte får en begrenset innsynsrett eller at den registrertes rett til å protestere først inntrer når ytringen er publisert.

Videre må det legges vekt på det mer overordnede hensynet til å gi ytrings- og informasjonsfriheten tilstrekkelig albuerom. For en behandlingsansvarlig kan det være utfordrende å fortløpende ta stilling til om reglene etterleves og å vite at Datatilsynet vil ha myndighet til å føre tilsyn, noe som kan gi en nedkjølingseffekt for den som ønsker å komme med ytringen.

d. Konsekvensene for den registrerte

Det skal legges vekt på konsekvensene behandlingen vil ha for den registrerte. Dersom behandlingen er inngripende for den registrerte, trekker det i retning av at deres interesser bør sikres gjennom personvernreglene. 

Hva som er tema, formålet og innholdet av behandlingen, er relevant for å avgjøre hvor inngripende behandlingen er. Det er særlig relevant å vurdere om personopplysningene gjør det mulig for allmennheten å identifisere den registrerte, eller om dette kun vil gjelde en begrenset krets.

Barn har et særskilt behov for vern. Barn kan for eksempel ikke på samme måte som vokse forutse konsekvensene av en publisering. Publisering av private og sensitive personopplysninger om barn er særlig inngripende. Det kan få negative konsekvenser i nåtid for barna som er omtalt, men også videre i livet. Ofre eller pårørende i saker som gjelder ulykker eller kriminelle forhold, er også grupper som kan ha særskilt behov for vern.

For personer som ikke har en samfunnsfunksjon, gjør personvernhensyn seg i større grad gjeldende, enn dersom den omtalte er en offentlig person. Offentlige personer må som tidligere nevnt tåle mer inngripende behandling av personopplysninger, men det går likevel også her en grense for behandling av personopplysninger av personlig karakter.

For å avgjøre om det kan gjøres unntak, må det altså først vurderes om:

1. mediet er omfattet av medieansvarsloven, og deretter om
2. personopplysningene behandles utelukkende for journalistiske formål.

Om medieansvarsloven

Medieansvarsloven (lovdata.no) pålegger mediene å utpeke en redaktør og den regulerer blant annet redaktørens rettslige ansvar ved krenkelser av privatlivets fred. Loven gjelder for "medium som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse".

Innholdsleverandører som bare omsetter til andre mediekanaler, slik som for eksempel nyhetsbyråer, faller utenfor medieansvarslovens virkeområde. Det samme vil gjelde for frilansere som produserer journalistikk som leveres til medier omfattet av medieansvarsloven. For disse vil den generelle unntaksbestemmelsen gjelde.

Journalistiske formål

Bestemmelsen er også begrenset til kun å gjelde for behandling som skjer utelukkende for de angitte formålene. Det betyr at alle andre behandlinger reguleres av den generelle unntaksbestemmelsen, slik at det må foretas en nødvendighetsvurdering. EU-domstolen har likevel åpnet for at en nyhetspublikasjon for eksempel kan ha et overordnet formål om å oppnå økonomisk profitt, og likevel anses å behandle personopplysninger utelukkende for journalistiske formål.

Merk likevel som nevnt i kapittel 2 at noen bestemmelser i personvernforordningen og personopplysningsloven uansett alltid vil gjelde - også for de redaktørstyrte mediene.