Hva er journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære ytringer?
Hvorvidt unntakene skal gjelde, kommer an på om det skjer en behandling av personopplysninger for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Her vil vi forklare nærmere hva som ligger i disse begrepene.
Journalistiske formål
Hva som er et journalistisk formål skal i denne sammenhengen tolkes vidt. Begrepet er ikke begrenset til profesjonelle journalister, men omfatter enhver ytring med det formålet å formidle opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten. Dette gjelder uavhengig av hvilket middel som benyttes.
Under følger noen eksempler på hva vi mener faller innenfor eller utenfor begrepet "journalistisk formål". Vær oppmerksom på at selv om ytringen har et journalistisk formål, må det som vi nevnte i forrige kapittel gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig å gjøre unntak fra personvernregelverket av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten dersom ytringen ikke er omfattet av den særskilte unntaksbestemmelsen for redaktørstyrte medier. Les mer om nødvendighetsvurderingen i neste kapittel.
Eksempel 1
En nettavis publiserer en sak som tar for seg høye strømregninger. I saken intervjues flere privatpersoner om sine opplevelser om dette.
Datatilsynet mener behandlingen av personopplysninger har et journalistisk formål.
Eksempel 2
En blogger skriver på plattformen sin om opplevelser hun har hatt i forbindelse med fødsel. I blogginnlegget kritiseres sykehuset for manglende oppfølging under og etter fødsel. Bloggeren navngir enkelte ansatte i ledelsen på sykehuset, og ønsker med dette å rette fokus på fødselsomsorgen i Norge.
Datatilsynet mener behandlingen av personopplysninger har et journalistisk formål selv om innlegget ikke er skrevet av en journalist og publisert i en i avis.
Eksempel 3
En aktivist legger ut intervjuer av flyktningfamilier på nettsiden sin. Formålet er både å belyse regjeringens mangelfulle hjelp til disse familiene, men også å hjelpe de konkrete familiene i møte med den norske stat.
Datatilsynet mener behandlingen av personopplysninger har et journalistisk formål selv om formålet med ytringen også er å hjelpe familiene i deres sak.
Eksempel 4
En privatperson legger ut bilder av ekskjæresten sin i sosiale medier sammen med nedsettende kommentarer. Ytringen har ingen allmenn interesse, men har karakter av å være hevn.
Datatilsynet mener ytringen ikke har et journalistisk formål, og personvernregelverket vil gjelde i sin helhet.
Eksempel 5
En privatperson med flere tusen følgere på sosiale medier publiserer et innlegg med et 6 år gammelt bilde av sin kusine som var 17 år da bildet ble tatt. Bildet ble tatt rett etter at kusinen hadde forsøkt seg på hjemmebleking av håret, noe som medførte et lite flatterende resultat. Innlegget inneholder teksten "Håper du har råd til å dra til frisøren nå! Gratulerer med dagen!".
Datatilsynet mener ytringen ikke har et journalistisk formål. Ytringen har en personlig karakter og har ikke som formål å spre opplysninger, ideer eller synspunkter til offentligheten. At innlegget kan leses av en stor krets av personer er ikke avgjørende i dette tilfellet.
Eksempel 6
Noen venner spiller inn en podkast som lastes opp på nett slik at den blir allment tilgjengelig. I podkasten diskuteres samarbeidet mellom en kjent influenser og et klesmerke som er kjent for svært dårlige arbeidsforhold i klesfabrikkene sine i utlandet. I podkasten utrykkes humoristiske, men nedsettende kommentarer om influenserens agenda med det betalte samarbeidet. Det diskuteres også hva slags samfunnsansvar influensere generelt har ved valg av betalte samarbeidspartnere.
Datatilsynet mener behandlingen av personopplysninger har et journalistisk formål, da det er et ønske om å rette et kritisk søkelys mot en bransje. Influenseren er en offentlig person, og må forvente at ytringer som omhandler hennes virksomhet og rolle kan bli omtalt, selv om det kan oppfattes som nedsettende. Det må likevel vurderes om det er nødvendig å publisere private personopplysninger om influereren for å oppnå det journalistiske formålet.
Akademiske ytringer
Med akademiske ytringer menes typisk publisering i akademiske tidsskrifter. Det er viktig å være oppmerksom på at den underliggende forskningen uansett er omfattet av personopplysningsloven.
Både personvernforordningen og personopplysningsloven åpner i vid utstrekning for å vektlegge hensynet til den akademiske ytrings- og informasjonsfriheten. Så lenge dette hensynet kan ivaretas innenfor rammen av reglene i forordningen og loven, vil det ikke være nødvendig med unntak.
Kunstneriske ytringer
Det er vanskelig å definere kunst i en juridisk kontekst. Relevante momenter i en vurdering av om dette gjelder en kunstnerisk ytring, kan være om ytringen fremsettes i en kunstnerisk kontekst, slik som for eksempel i et galleri eller på et museum.
Det vil også kunne være relevant om distribusjonen skjer gjennom et plateselskap, et galleri eller et forlag. Dette er imidlertid ikke en forutsetning, da også utrykk utenfor slike sammenhenger kan være kunstneriske ytringer. Internetts utbredelse har blant annet ført til at det er lettere å ytre seg uavhengig av gallerister, forlag og plateselskap.
Litterære ytringer
For å avgjøre hva som utgjør en litterær ytring, er det ikke avgjørende hva formålet med litteraturen er. Litterære verk kan ha flere formål slik som for eksempel å belyse samfunnsområder, skildre personlige opplevelser eller å skape debatt.
Relevante momenter for å vurdere om et verk er litteratur, er for eksempel å se på om verket retter seg mot et videre publikum. At et verk er eller skal publiseres, trekker klart i retning av at det retter seg mot et videre publikum og at det dermed er å anse som en litterær ytring. At et verk er utgitt på et forlag, vil som regel være et sterkt argument for at det skal være å anse som et litterært verk. Imidlertid er ikke dette et krav og det kan fortsatt være en litterær ytring uavhengig av hva slags medium som benytter – det være seg avis, magasin, bok eller ulike former for elektronisk publisering (for eksempel via internett). Unntaket må forstås slik at også selvpubliserte bøker kan regnes som litterære verk.