Folk flest vil først og fremst merke overgangen til 5G ved at de får raskere nett på mobilen. 5G legger dessuten til rette for en eksplosiv vekst i av internettilkoblede enheter, også kjent som tingenes internett (IoT - Internet of Things). Tingenes internett er med oss i hjemmet, på arbeidsplassen og på kroppen. Eksemper er TV-er, brødristere, panelovner, kjøleskap, biler, lys, røykvarslere og barneleker som er koblet til internett.

Innhold

For å kunne si noe om hvordan denne nye generasjonen mobilnett påvirker personvernet vårt, er det nødvendig å forstå teknologien. Vi vil derfor først beskrive de viktigste tekniske komponentene i 5G for å forstå hvordan denne teknologien påvirker bruk av personopplysninger. Vi går så gjennom de viktigste informasjonsikkerhetsaspektene ved 5G.

Videre vil vi trekke frem de viktigste personvernkonksevensene knyttet til bruk av 5G. Til slutt har vi noen anbefalinger om hvordan myndigheter, nettleverandører, virksomheter og folk flest kan ivareta personvernet i møtet med 5G.

Vi har valgt å ikke inkludere vurderinger rundt sikkerhetpolitiske hensyn i valg av leverandør av 5G-infrastruktur i dette arbeidet.

Oppsummering

5G skiller seg fra tidligere generasjoner mobilnett ved å være mer fleksibelt. Det er mindre avhengig av spesiell maskinvare, har flere konfigurasjonsmuligheter gjennom programvare og et grensesnitt som legger til rette for økt grad av samhandling mellom ulike enheter.

Når det gjelder konkrete personvernkonsevenser, vil 5G-nettet gi mer presis posisjonering av enkeltindivider fordi 5G krever en infrastruktur med flere basestasjoner som står tettere. Når den frittstående infrastrukturen for 5G er på plass, vil den legge til rette for bedre sikkerhet ved blant annet sterkere autentisering og kryptering. Men det finnes også noen nye sårbarheter som kan ha personvernkonsekvenser fordi 5G-nettet er mer programvarebasert enn tidligere generasjoner nett.

Med 5G kommer også mulighet for å dele inn nettverket i skiver der flere aktører kan tilby tjenester direkte i eller gjennom mobilnettet. For tjenester hvor det behandles personopplysninger, kan det oppstå usikkerhet både for brukerne og de involverte aktørene om hvem som er behandlingsansvarlig og hvem som er databehandlere.

Vi mener 5G bidrar til å forsterke en del av personvernutfordringene vi ser i dag, hovedsakelig ved å legge til rette for økt utbredelse av tingenes internett. Vi ser økt risiko for ansvarspulverisering blant aktørene som er involert i innsamling og anlyse av data fra tilkoblede dingser. Dette kan medføre at det blir vanskeligere for enkeltpersonver å ha oversikt over hvordan deres data samles inn og brukes. For dårlig informasjonssikerhet i tilkoblede enheter, skaper også økt risiko for personvernet til brukerne. 5G legger til rette for bedre sikkerhet, men denne forbedringen blir først realisert når det fysiske 5G nettet (5G stand alone) er ferdig utbygd.

Med mer intensiv bruk av data blir det enda viktigere å ivareta personvernet til brukerne. Godt personvern er helt avgjørende, ikke bare for å kunne møte kravene i personvernforordningen, men også for å bygge ansvarlige løsninger der brukerne har tillit til at dataene deres blir ivaretatt på en god måte. Personvernregelverket krever at personvern skal bygges inn i alle løsninger og i all teknologi der personopplysninger blir behandlet. Dette kravet er relevant både der 5G-nettet i seg selv blir benyttet av virksomheter (for eksempel private nettverk muliggjort av skivedeling) og for enheter som brukes i nettverket (for eksempel autonome biler og smartklokker). Les mer om innebygd personvern.

5G skiller seg fra tidligere generasjoner ved å være mer programvareorientert og operere i en skybasert arkitektur (forskning.no), noe som vil muliggjøre en mer fleksibel bruk av infrastrukturen. Dette kan åpne opp for bruksområder som fjernkirurgi, selvkjørende biler, utvidet virkelighet (augmented reality), flygende IoT (droner) og industriell automatisering.

5G legger til rette for en smartere nettverkskommunikasjon og kobling mellom mennesker, maskiner og tilkoblede enheter. Målet med den globale 5G-standarden er å skape interoperabilitet (muliggjøre samhandling mellom ulike systemer) mellom nettverkstjenester og enheter, tilby energieffektive og sikre systemer med høy kapasitet og øke datahastigheten betydelig med mye mindre forsinkelse i responstid.

5G har flere egenskaper:

• Høy hastighet
  • Høyere dataoverføringshastighet (opptil 20 Gbps) som gjør det enkelt for brukerne å laste ned innhold veldig raskt
  • 1000 ganger høyere dataoverføringskapasitet per område og 10-100 ganger høyere dataoverføringskapasitet per enhet sammenlignet med 4G
• Lav forsinkelse
  • 1-10 ms ende-til-ende forsinkelse (sammenlignet med 20-50 ms for 4G)
• Flere enheter
  • En million tilkoblede enheter per kvadratkilometer (over ti ganger flere enn med 4G)
• Skivedeling («slicing») av mobilnettet
  • Myndigheter og virksomheter kan reservere egne nett på det samme mobilnettet
  • På denne måten kan nettverk tilpasses for å effektivt betjene behovene til ulike bruksområder eller applikasjoner.

Teknologien i 5G

Alle trådløse systemer kommuniserer ved hjelp av radiobølger. Radiobølger kan angis i frekvens (hertz / Hz) eller bølgelengde (meter). Hittil har mobiltelefoni opptil 4G i Norge foregått over utvalgte frekvenser mellom 450 MHz og 2690 MHz (les mer på nkom.no). Dette spennet brukes også til andre ting, for eksempel DAB-radio og trådløse nettverk. Vi tar ikke for oss så mye mer om radioteknologi her. De viktigste poengene å ta med seg videre er at:

• høyere frekvenser er bedre egnet til å overføre data i høy hastighet enn lavere frekvenser.
• høyere frekvenser blokkeres lettere (f.eks. av bygninger eller fjell) enn lavere frekvenser.

Med 5G foreslås det å ta i bruk langt høyere frekvenser enn det som har vært benyttet til mobilnett tidligere. Disse vil kunne støtte svært høye overføringshastigheter over korte avstander.

Utrullingen av 5G beror på noen få viktige teknologiske forbedringer, og kombinasjonen av disse definerer 5G-teknologien. Før vi gjennomgår dem er det imidlertid greit å vite litt overordnet om hvordan infrastrukturen i mobilnettet ser ut.

(Figuren viser infrastrukturen i mobilnettet. Basestasjoner kalles også radionett og er bransjetermen vi bruker i denne gjennomgangen.)

Grovt sett kan vi dele infrastrukturen i to: radionettet (radio access network - RAN) og kjernenettet (core network). Radionettet består av basestasjoner og antenner, som mobiltelefonene våre kobler seg til. Basestasjonene er tilknyttet kjernenettet, som igjen knytter alle basestasjonene sammen. Kjernenettet knyttes også til andre tjenester, for eksempel internett. Når én abonnent ringer en annen, tar radionettet imot signalet fra mobiltelefonen og videresender det til kjernenettet, som finner ut hvilken basestasjon mottakeren er tilkoblet, og videresender samtalen dit.

Millimeterbølger

Utnyttelse av ledige radiofrekvenser er et tiltak for å øke kapasiteten i mobilnettet, unngå overbelastning av nettet og sikre at kommunikasjonen fungerer optimalt. Mobiltelefoner bruker spesifikke frekvenser, vanligvis de under seks gigahertz.

Utfordringen er at disse frekvensene begynner å bli overfylt. I dag brukes dette området av flere teknologier, blant annet GPS, WiFi og 4G. Løsningen er å åpne ny «eiendom» på frekvensspektret, nærmere bestemt kringkasting på millimeterbølger de som faller mellom 30 og 300 gigahertz. Denne delen av spektret er mindre utnyttet og har ikke blitt brukt tidligere for mobile enheter.

Å åpne for dette frekvensspektret betyr mer båndbredde for alle da det utnytter frekvenser tre til fire ganger så effektivt som 4G-nettet. Å ta i bruk millimeterbølger byr imidlertid på noen utfordringer. De beveger seg ikke godt gjennom bygninger eller andre fysiske hindringer. For å omgå dette problemet, trengs det småcellenettverk.

Småcellenettverk

Dagens trådløse nettverk er avhengige av kraftige celletårn for å kringkaste signaler over lange avstander. Siden millimeterbølger har vanskeligere for å passere fysiske hindringer, vil små mobilcellenett løse problemet ved å bruke tusenvis av små cellestasjoner til å fylle dekningshull mellom en basestasjon og mobilenheter. Små celler er forminskede basestasjoner plassert 250 meter eller mer fra hverandre og brukes til å utvide nettverksdekning og kapasitet. At cellene er mye mindre enn basestasjoner, gjør det enklere å feste dem på lysstolper og på bygninger. For å overføre data rundt hindringer, vil disse basestasjonene være mye nærmere hverandre enn tradisjonelle tårn. Når en bruker beveger seg bak en hindring, vil smarttelefonen automatisk bytte til en ny basestasjon slik at brukeren opprettholder forbindelsen.

Massiv MIMO (multiple input multiple output)

Nettverkskapasiteten til ethvert trådløst system kan forbedres ved å øke antallet sende- og mottaksantenner til systemet. 4G-basestasjoner har 12 porter for antenner som håndterer all mobiltrafikk. I 5G vokser dette tallet til rundt 100 porter i en basestasjon, noe som gjør det til massiv MIMO. MIMO er trådløse systemer som bruker to eller flere sendere og mottakere til å sende og motta data simultant. Enkelt forklart muliggjør det at en basestasjon kan sende og motta signaler fra enda flere brukere samtidig.

Stråleforming og strålestyring

Stråleforming er en signalbehandlingsteknikk for radiobølger som identifiserer den mest effektive ruten til en bestemt bruker. Man kan tenke seg at man prøver å ringe i et område fullt av bygninger. Signalet reflekteres av bygningene og krysser andre signaler fra brukere i området. En massiv MIMO-basestasjon mottar alle disse signalene og holder styr på tidspunktet og retningen. Den bruker deretter signalbehandlingsalgoritmer til avgjøre nøyaktig hvor hvert signal kommer fra og finner den beste overføringsruten tilbake til hver mobiltelefon.

Skivedeling

I de tidligere mobilnettene er den tilgjengelige nettverkskapasiteten i prinsippet delt likt mellom alle brukere knyttet til en basestasjon. Med 5G kan private og offentlige virksomheter forhandle frem avtaler med monilnettoperatørene og reservere en del av nettverket for seg selv (en skive). Operatørene kan ved hjelp av programvare dele det fysiske mobilnettet inn i ulike virtuelle nettverk. Les mer på ndla.no.

Virituelle nettverk kan for brukeren fremstå som et separat og selvstendig nettverk, selv om det fysisk kan være en del av et større nettverk eller et lokalnettverk. Disse virtuelle nettverkene er gjensidig isolert, administrert uavhengig og opprettet på forespørsel. Les mer om dette på researchgate sine nettsider (engelsk).

Silk er hvert nettverk tilpasset for å effektivt betjene behovene til visse bruksområder eller applikasjoner. Det kan for eksempel være aktuelt for beredskapssituasjoner hvor nødetatene kan reservere egne nett og utveksle data som tekst, bilder og video på en robust måte og på den måten styrke situasjonsforståelsen.

Multi-access Edge Computing

Drevet av økende krav til høy hastighet og lav forsinkelse, må både nettverksfunksjoner og innhold bevege seg nærmere brukeren, det vil si så langt mot kanten av radionettverket som mulig. Multi-access Edge Computing (MEC) er basert på virtualisering og forskyver skytjenester til kanten (the edge) ved å tilby prosessering nærmere brukeren, uavhengig om dette er en privatperson eller en virksomhet.

I et normalt skytjenestemiljø kan skytjenester være fysisk langt unna brukerne, og denne avstanden kan skape forsinkelser. Forsinkelser kan reduseres ved at prosesseringskraften flyttes nærmere informasjonen som skal prosesseres.

Hva er 6G?

Mens 5G-utrullingen er i gang, har interessen for sjette generasjons mobilnett (6G) allerede skutt fart innen forskning og privat næringsliv. Selv om realiseringen er noen år frem i tid, forventes 6G å tilby nettverksarkitektur som tilrettelegger for en mer datasentrisk, dataavhengig og automatisert virkelighet.

For å imøtekomme kravene til en tilkoblet verden, vil 6G akselerere trendene vi ser med 5G. Dette innebærer blant annet innføring av løsninger for smarte byer og smart industri gjennom brukersentrisk maskin-til-maskin-kommunikasjon. For å realisere neste generasjons tilkobling, vil 6G tilby flere tjenester med kunstig intelligens og distribuert kommunikasjon, og muliggjøre enda flere tilkoblede enheter samtidig.

Hver generasjon mobilnettverk er generelt kjennetegnet av forbedrede kommunikasjonsteknologier. For 5G er massiv MIMO og millimeterbølger (mmWave-bånd) begge viktige muliggjørende teknologier.

Muliggjørende teknologier i 6G omfatter også bruken av "nye" frekvenser på radiospekteret som ennå ikke har blitt vurdert for mobilbruk, nemlig terahertz-båndet. Les mer om dette hos mmWave Networking Group (mmwave.dei.unipd.it, engelsk).

En forståelse av informasjonsikkerheten i 5G-nettet vil bidra til å forstå personvernkonsekvenser ved bruk av 5G i neste kapittel.

• På 3GPP (The 3rd Generation Partnership Project) sine nettsider finnes det en detaljert gjennomgang av sikkerhetsarkitekturen til 5G (3GPP.org, engelsk). Se særlig spesifikasjon #33.501.
• For en helhetlig gjennomgang av sikkerheten i 5G-nettet, kan vi anbefale ENISA (European Union Agency for Cybersecurity) sin omfattende rapport om trusselbildet for 5G-nettene (enisa.europa.eu, engelsk).

Frittstående 5G-nett kontra ikke-frittstående 5G-nett

5G er i utgangspunktet lagt opp til å være teknisk sikrere enn 4G. Slik har det vært med alle nye generasjoner av mobilnettet. Vi må imidlertid skille mellom ikke-frittstående 5G (non-standalone) og frittstående 5G (standalone).

Ikke-frittstående, som er den implementasjonen av 5G som benyttes i dag, er i praksis et 4G kjernenett med 5G radionett. Det betyr at vi bruker 5G basestasjoner og antenner, mens resten av infrastrukturen er basert på 4G. Denne varianten av 5G-nettet arver sikkerhetsfunksjonaliteten som 4G har, og det blir ikke «5G-sikkerhet» før 5G-kjernenettet også er på plass. Dette vil ta mange år, men det er verdt å påpeke at 4G-kjernenettet foreløpig regnes som sikkert.

Støtte for sterkere kryptering

5G SA vil støtte sterkere krypteringsnøkler enn vi benytter i dag. 3GPP har publisert en studie hvor de har undersøkt behovet for sterkere kryptering i mobilnettet, i lys av den økende trusselen kvantedatamaskiner utgjør (portal.3gpp.org, engelsk). De konkluderer med at krypteringen vi benytter i dag fortsatt er sikker nok, men at det kan være nødvendig å ta i bruk sterkere kryptering for å beskytte 5G-nettet i fremtiden.

Støtte for sterkere kryptering synes uansett å være en fornuftig fremtidssikring, rett og slett fordi det ofte bare er et spørsmål om tid før enhver algoritme knekkes. Både grunnet stadig bedre tilgang på prosesseringskraft, funn av nye sårbarheter og som konsekvens av den generelle teknologiutviklingen.

Sikrere autentisering

Den permanente identiteten til mobilutstyr i 4G-nettet kalles IMSI (International Mobile Subscriber Identity). Denne identifikatoren sendes over mobilnettet i klartekst (altså ukryptert) når mobilutstyret skal koble seg til mobilnettet. I 5G-nettet innføres SUPI (Subscription Permanent Identifier) som paraplybegrep for tilsvarende identitet. SUPI skal imidlertid aldri sendes over mobilnettet i klartekst. For å autentisere mobilutstyret i 5G-nettet sendes i stedet en kryptert identifikator, SUCI (Subscription Concealed Identifier). Overgangen til SUCI er ment å fjerne sårbarheten med falske basestasjoner (se for eksempel Aftenpostens avsløringer fra 2014: "Stortinget og statsministeren overvåkes" og "Spionutstyr plassert i Norges fremste finansmiljø").

Det implementeres også endringer for håndtering av den midlertidige identiteten til brukeren (GUTI, Globally Unique Temporary Identifier) i 5G-nettet. Den nye implementasjonen skal sørge for at brukerens midlertidige identitet endres hyppig og uforutsigbart, slik at det blir mye vanskeligere å spore mobilutstyr på tvers av basestasjoner. Så lenge det benyttes 5G NSA, avhenger imidlertid sikker håndtering av GUTI av mobiloperatørenes implementasjon. Sintef avdekket i 2021 at GUTI endres for sjelden i de norske mobilnettene og potensielt kan utnyttes til å spore personer i mobilnettet (i.blackhat.com, engelsk, pdf).

Lik risiko for nedgraderingsangrep

Alle mobilnett er sårbare for nedgraderingsangrep. Dette er ingen 5G-spesifikk sårbarhet, men en sårbarhet som eksisterer som resultat av tilsiktet fleksibilitet og hvordan mobile enheter fungerer. Det er en kombinasjon av 2G-, 4G- og 5G-kompatibelt utstyr i mobilnettet i Norge (3G-nettet ble skrudd av i 2021, og 2G-nettet skal etter planen skrus av i 2025). For å sikre at man skal kunne kommunisere til enhver tid, bytter mobiltelefonene automatisk nett ved behov. En angriper kan derfor «jamme» frekvensene til 5G- og 4G-basestasjonene innen et område, slik at mobilutstyret innenfor dette området kobler seg til 2G-nettene. Deretter kan angriperne utnytte sårbarhetene i 2G-nettet med billige falske basestasjoner, for eksempel til å avlytte telefonsamtaler og lese/endre/blokkere tekstmeldinger.

I konfigurasjonen til mobiltelefonene finnes det fremdeles ingen mulighet for å kun la telefonen koble seg til 5G- eller 4G-nettene. Enkelte Android-mobiler har dog fått mulighet til å deaktivere 2G (digi.no). Helt nye mobiltelefoner er derfor også sårbare for nedgraderingsangrep, fordi de støtter eldre teknologier. Grunnen til at 2G-nettet fortsatt eksisterer, er at det finnes gamle enheter i drift som ikke støtter 4G eller 5G. Det gjelder hovedsakelig M2M-enheter (maskin-til-maskin), slik som for eksempel boligalarmer, heiskommunikasjon og biler.

Hvis man i fremtiden avdekker sårbarheter i 4G-teknologien, vil angripere kunne gjennomføre tilsvarende nedgraderingsangrep for å utnytte disse. Risikoen ved nedgraderingsangrep er noe vi må leve med så lenge mobilnettet støtter eldre standarder.

Internet of Things (IoT)

En av fordelene som ofte nevnes med 5G, er at teknologien skal være billigere og mer effektiv enn tidligere. I tillegg legger de nye mulighetene innen mMTC (massive Machine Type Communications) grunnlag for tilkobling av svært mange IoT-enheter i nettet samtidig. Aktører vi har snakket med fremhevet nettopp mulighetene 5G gir for norsk industri. Dette er også noe av grunnen til at Kommunal- og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet tok initiativ til å opprette et 5G-industriforum i mai 2022 (nkom.no). Mange antar derfor at flere IoT-enheter vil kobles direkte til 5G-nettet i fremtiden.

IoT-enheter er i utgangspunktet ikke kjent for å være spesielt godt sikret, noe det kan være flere grunner til. For det første benyttes IoT-teknologi til å koble ting på internett som historisk sett har vært frakoblet, for eksempel kjøleskap, vaskemaskiner og varmeovner. Produsentene av slike enheter har tidligere ikke trengt å forholde seg til IT-sikkerhetsaspektet ved produktene deres, og kan derfor mangle kompetanse til å sikre produktene de tilbyr. For det andre er det ikke sikkert at eierne av IoT-enheter har kompetanse til å bruke og konfigurere enhetene sikkert, i den grad det er mulig.

De mange sårbarhetene som finnes i forskjellige IoT-enheter har gjort at disse har blitt brukt som ledd i store sikkerhetsangrep, ofte uten at eierne deres har visst om det (digi.no).

Det er viktig å fremheve at de fleste av dagens IoT-enheter har vært koblet på alminnelige lokale nettverk, hvor en ruter med innebygget brannmur (for eksempel en WiFi-ruter) i mange tilfeller har fungert som en beskyttende barriere mellom IoT-enhetene og internett. De fleste IoT-enheter har altså ikke vært direkte eksponert mot internett. IoT-enheter som baseres på 5G vil imidlertid være det, noe som øker sannsynligheten for direkte angrep mot slike enheter.

Inntoget av IoT-enheter i 5G-nettet vil sannsynligvis by på utfordringer, både for mobilnettleverandørene, produsentene og brukerne. Det kan for eksempel gjelde produsenter som ikke evner å tilby sikre produkter i utgangspunktet, eller som ikke evner å holde produktene sikre over tid. Vi kan også se for oss scenarier hvor industrielle virksomheter med mange 5G-sensorer i drift ikke har kompetanse til å konfigurere enhetene sikkert, eller ikke evner å oppdatere dem i tide, og dermed vil utsette både seg selv og 5G-nettet for sikkerhetsrisikoer.

Det blir helt nødvendig å sørge for tilstrekkelig kompetanse for både mobilnettleverandører, IoT-produsenter og brukere for å minimere risikoene som den økte bruken av IoT-enheter i 5G-nettet kan medføre. Det er viktig slik at sikkerheten i mobilnettet kan ivaretas på tross av alle de nye enhetene i nettet, at produktene utvikles på en sikker og personvernvennlig måte i utgangspunktet og at brukerne evner å drifte produktene på en sikker måte.

Større angrepsflate

Egenskapene som 5G-nettet vil få, legger til rette for en eksplosiv økning av antall tilkoblede enheter. Når flere enheter kobles til det samme nettet vil det få en større angrepsflate. Det vil si at det blir mulig å angripe nettet gjennom flere kanaler enn tidligere. En kan for eksempel angripe nettet via mobiltelefoner, kjøleskap, vaskemaskiner eller industrielle sensorer. Jo flere tilkoblede enheter, desto flere muligheter. Hvis hackere klarer å ta over en million kjøleskap med samme sårbarhet, kan de potensielt bruke disse for å forsøke å overbelaste mobilnettet slik at vi andre ikke kan bruke det. De kan også bruke kjøleskapene i et angrep mot en annen virksomhets infrastruktur.

I tillegg til at enhetene som er tilkoblet nettet må være sikret, må nettet i seg selv være godt sikret mot misbruk og angrep, og teleoperatørene må passe på at de har tilstrekkelig kompetanse til å drifte nettene og skivene på en sikker måte.

Fundamentalt ny infrastruktur

En av de fundamentale endringene med 5G, er at kjernenettet ikke lenger driftes fra maskinvare som er spesielt laget for mobilnett. 5G-kjernenettet kan opprettes, konfigureres og driftes på helt alminnelige servere og datamaskiner, så lenge man har tilgang til den nødvendige programvaren. Selv om dette utelukker enkelte sårbarheter, åpner det for andre. Mobilnettleverandørene må for eksempel både forholde seg til sårbarheter i 5G-programvaren og sårbarheter i operativsystemet som programvaren kjøres på.

Videre er både kjernenettet i seg selv og funksjonaliteten som vil tilbys i nettet programvaredefinert. Skivedeling baseres for eksempel på virtualisering som har vært en del av skytjenester i lang tid. Overgangen til programvaredefinerte nettverk gir mer fleksibilitet, men krever omstilling hos mobilnettleverandørene slik at de evner å sikre nettverkene. En kan også se for seg at det oppstår usikkerhet om hvem som har ansvaret for sikkerheten i de ulike skivene. Er det mobilnettleverandøren, tredjeparts "skiveforhandlere" eller kjøperne som skal sørge for sikkerheten?

Vi har sett den samme utfordringen hos brukere av skytjenester, hvor sikkerheten avhenger like mye av brukerne som av tilbyderne. Det spiller for eksempel liten rolle om infrastrukturen til en leverandør av e-posttjenester er godt sikret, hvis brukeren setter passordet sitt til "123456". Med flere aktører blir verdikjedene lengre og kompleksiteten øker, noe som igjen kan føre til høyere risiko for sikkerhetsbrudd.

Skivedeling åpner potensielt også for utilsiktet dataflyt mellom de ulike virtuelle nettverkene (skivene). Det finnes ingen kjente slike sårbarheter enda, men muligheten blir en logisk følge av at nettverkene er programvaredefinerte, og ikke definert av forskjellige fysiske enheter.

"Single point of failure"?

Hvis angrep på ett system fører til at mange andre systemer slutter å fungere, kan systemet bli et "single point of failure". Jo flere kritiske enheter som flyttes til samme nett, desto høyere blir sikkerhetskravene for nettet. 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer å flytte nødnettet over på 5G (statsforvalteren, pdf).
• Forsvaret ser på hvordan ny teknologi kan gjøre Forsvaret bedre og eksperimenterer med bruk av 5G-nettet i stridssituasjoner (ffi.no).
• Sporveien skal bruke 5G-nettet til å styre T-banen i Oslo (presse.telia.no).

Nødnettet må være tilgjengelig hele tiden. For at det skal være mulig, må nettet for eksempel være sikret mot naturkatastrofer og terrorangrep. Hvis forsvaret blir avhengige av nettet for å være operative i en stridssituasjon, må nettet være mer motstandsdyktig mot blant annet rakettangrep og hackerangrep fra ressurssterke fiender.

Hvis nettet blir et "single point of failure» for mye samfunnskritisk funksjonalitet, må det bygges på en svært robust måte. Det kan for eksempel ikke være slik at store deler av nettet slutter å fungere hvis en basestasjon eller et datasenter blir satt ut av drift. Det betyr at mobilnettleverandørene må investere mer i nettet, slik de har noe som kan ta over oppgavene til de delene av nettet som er ute av drift. Jo mer robusthet man ønsker i nettet, desto dyrere vil det være å bygge. Kostnaden står i motsetning til at nettilbyderne er private aktører som neppe har insentiv til å investere noe mer enn akkurat det som kreves av myndighetene og for å tilfredsstille kundenes behov.

Robustheten i nettet avhenger slik sett både av myndigheters reguleringsevne, kundenes betalingsvilje og nettleverandørenes investeringsvilje i funksjonalitet som kanskje sjelden eller aldri blir satt på prøve, men som vil være helt kritisk dersom det blir satt på prøve.

Ukryptert landskode og nettverkskode

Selv når vi får på plass frittstående 5G, vil landskode (Mobile Country Code, MCC) og nettverkskode (Mobile Network Code, MNC) sendes ukryptert over mobilnettet. Norge har for eksempel en unik identifikator, og de ulike mobiloperatørene i Norge har unike identifikatorer.

Sannsynligheten for å identifisere enkeltabonnenter via MCC/MNC i Norge er svært lav, fordi flertallet som er koblet på en basestasjon her har et norsk abonnement. I utlandet vil det derimot være høyere sannsynlighet for å kunne identifisere norske mobilabonnenter ved hjelp av disse kodene, fordi det vil være færre norske mobilabonnenter koblet til de ulike basestasjonene.

Problemstillingen settes på spissen i områder med mange basestasjoner, typisk i byer, hvor det vil det være mulig å bestemme posisjonen til en telefon med norsk mobilabonnement innenfor et relativt begrenset område – for eksempel i et bygg eller et kvartal. En angriper som overvåker en person med norsk abonnement i utlandet, vil dermed kunne anslå sannsynligheten for at personen de overvåker befinner seg i et forventet område. Det samme vil gjelde for personer med utenlandsk mobilabonnement i Norge.

Mer presis posisjonering og sårbarhet

Det er særlig tre problemstillinger vi mener kan ha direkte konsekvenser for personvernet ved bruk av 5G.

1. Mer presis posisjonering av individer

Alle smarttelefoner kan posisjonere brukeren ved hjelp av GNSS (fellesbetegnelse for satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning), herunder blant annet GPS og Galileo. For å kunne posisjonere brukeren hurtigere og mer nøyaktig, vil telefonen ofte også bruke signaler fra basestasjonene i mobilnettet, samt Bluetooth- og WiFi-signaler.

Med 5G blir det flere basestasjoner og kortere avstand mellom stasjonene (dette beskrev vi nærmere i kapittel 2). Det gjør at geografisk posisjonering av tilkoblede enheter i nettverket blir mye mer presis sammenlignet med i dag. I 5G-nett kan posisjonsnøyaktigheten være ti meter eller mindre utendørs og tre meter innendørs (mdpi.com, engelsk).

At det er mulig å posisjonere en bruker, er ingen ny problemstilling. Også uten 5G kan bruken av posisjonsdata være uoversiktlig og potensielt ulovlig i noen tilfeller. NRK har i flere artikler belyst problemstillingen der posisjonsdata samles inn av ulike applikasjoner og selges videre på markedet med feilaktig informasjon til brukerne om at disse har blitt "anonymisert" (se for eksempel NRK-artiklene "Avslørt av mobilen" og "Norske offiserer og soldater avslørt av mobilen".

Med mer nøyaktig posisjonering av enkeltindivider er det i personvernsammenheng relevant å se på hvordan dataene brukes og hvem som får tilgang til dem. Opplysninger om hvor en person befinner seg til enhver tid, vil kunne avsløre opplysninger om bosted, arbeidssted og andre opplysninger som samlet sett vil være egnet til å identifisere vedkommende. Posisjonsdata vil derfor som oftest være opplysninger som faller inn under personvernregelverkets virkeområde.

I tillegg til å identifisere individer, vil mer nøyaktige posisjonsdata være egnet til å avsløre flere personopplysninger om vedkommende. Eksempler på dette kan være legebesøk, hvilke butikker du handler i, eller hvor ofte du befinner deg på den lokale puben. Posisjonsdata kan videre avsløre om du er aktiv deltaker i et spesifikt religiøst fellesskap, får behandling for en bestemt lidelse eller har vært tilstede der en kriminell handling foregikk, basert på hvilke bygg du har besøkt på ulike tidspunkt. Det betyr at posisjonsdata også kan brukes til å målrette annonsering basert på hvilken butikk du står utenfor eller hvilken helsehjelp du muligens trenger.

2. Sårbarheter i infrastruktur

Når den frittstående infrastrukturen for 5G er på plass, vil den legge til rette for bedre sikkerhet, blant annet ved sterkere autentisering og kryptering. Men det finnes også noen nye sårbarheter som kan ha konsevenser for personopplysningene som behandles i 5G-nettet.

Som vi så i kapittel 2, skiller 5G seg fra tidligere generasjoner nettverk ved å være mer programvareorientert og operere i en skybasert arkitektur, noe som vil muliggjøre en mer fleksibel bruk av infrastrukturen. I den sammenhengen er det viktig å være oppmerksom på potensielle sårbarheter i programvaren og operativsystemet som programvaren kjøres på.

Med et mer programvarebasert nett er det også flere aktører involvert i driften. Når infrastrukturen fordeles på flere aktører, blir verdikjedene lengre, og kompleksiteten kan øke for de som skal drifte mobilnettet. Dette kan igjen føre til høyere sannsynlighet for at det oppstår sårbarheter.

Hvis mange viktige samfunnsfunksjoner (for eksempel helsetjenster, nødetater og trafikkstyring) er avhengige av 5G-nettet, kan det få ekstra store konsekvenser hvis nettet går ned eller utsettes for sikkerhetshendelser. Hvis angrep eller feil i ett system fører til at mange andre systemer slutter å fungere, kan vi kalle det systemet et "single point of failure". Dette beskrev vi nærmere i forrige kapittel.

3. Hvem er behandlingsansvarlig?

Mulighetene som kommer med skiveldeling og edge-computing, fører til at flere aktører kan tilby tjenester direkte i eller gjennom mobilnettet. Vi kan for eksempel se for oss at et strømmeselskap leier en skive for å sikre at de har nok kapasitet til å formidle TV-serier og filmer til mobilbrukerne sine. Alternativt kan de distribuere det mest brukte innholdet sitt fra edge-servere som er nærme store brukergrupper.

For tjenester hvor det behandles personopplysninger, kan det oppstå usikkerhet, både for brukerne og de involverte aktørene, om hvem som er behandlingsansvarlig og hvem som er databehandlere. Dette gjelder særlig hvis det er mange aktører involvert. Hvis ansvarsforholdene ikke er identifisert av de ulike aktørene på forhånd, kan det bli utfordrende for brukerne å vite hvem de skal utøve rettighetene sine overfor. Resultatet kan bli at de som benytter tjenestene begrenses i mulighetene de har til å ivareta sitt eget personvern.

5G aksellererer bruk av tingenes internett

Vi har videre identifisert noen personvernproblemstillinger som vi tror blir aktualisert av 5G-nettet, ikke på grunn av teknologien i seg selv, men fordi 5G legger til rette for en eksplosiv økning i tilkoblede enheter. Vi trekker frem de viktigste personvernutfordringene her.

Ansvarspulverisering

Ofte er mange aktører involvert i å levere software og hardware i tingenes internett. Ta en smart-bil for eksempel: de er utstyrt med kameraer, sensorer, apper og mikrofoner som hjelper med å navigere, optimalisere kjøringen, oppdage feil i maskineriet og varsle ved ulykker. Aktørene er ofte basert i forskjellige land og over flere sektorer. Da kan det være krevende å vite hvilket regelverk som gjelder og hvem som er ansvarlig for å ivareta personvernet og informasjonssikkerheten. Ulike aktører kan også ha ulike interesser, standarder og rutiner knyttet til personvern og behandling av personopplysninger.

I tilfeller der mange aktører er involvert, kan det også ekstra utfordrende å vite hvilken aktør som er behandlingsansvarlig for hvilke behandlingsaktiviteter. Det vil i mange tilfeller innebære et samarbeid både mellom ulike behandlingsansvarlige og mellom behandlingsansvarlige og et større antall leverdandører/databehandlere. I noen tilfeller kan også maktbalansen mellom de ulike aktørene være skjev. For eksempel kan det være utfordrende for små aktører å sette krav til behandling av personopplysninger hvis leverandøren er et stort multinasjonalt selskap.

Alt dette vil kunne bidra til å skape en mer uoversiktlig situasjon, og vi mener at det i den sammenhengen er sannsynlig at vi i økende grad vil se situasjoner der det fremstår uklart både for den registrerte (altså sluttbrukeren) og de involverte markedsaktørene hvem som egentlig er ansvarlig for behandlingen av personopplysninger. En slik ansvarspulversiering fører til økt risiko for at regelverket ikke følges, slik som kravet om å gi brukeren informasjon, gjennomføring av nødvendige sikkerhetstiltak og at det er et gyldig behandlingsgrunnlag (for eksempel samtykke).

Tap av kontroll hos bruker

Økningen i antall tilkoblede enheter og det at data samles inn fra så mange ulike kilder (som den enkelte ikke nødvendigvis er klar over), gjør at det vil være ekstra utfordrende å ha oversikt over hvilke data som samles inn, hvem som samler inn data og hva dataene brukes til. Allerede i dag oppleves personvernerklæringer fra tjenestene vi bruker som overveldende og vanskelig tilgjengelige. Dette har blant annet Forbrukerrådet fremhevet og problematisert (forbrukerradet.no).

Et av hovedmålene med personvernregelverket er at hver enkelt av oss skal ha en viss kontroll og oversikt over bruken av våre opplysninger. Derfor er informasjonskravet i regelverket grunnleggende for at hver enkelt skal kunne ivareta rettighetene sine. For å kunne utøve en rettighet må du først og fremst vite at opplysningene dine blir behandlet. Regelverket gir den enkelte rett til innsyn i egne opplysninger, korrigering av uriktige opplysninger eller å be om sletting av opplysninger – for å nevne noe.

Tilkoblede enheter tilbyr i noen tilfeller persontilpassede tjenester som har reelle konsekvenser for den enkelte. Eksempler kan være pris på forsikring, medisindose og hvilke annonser du får se. I slike tilfeller er det ekstra viktig at brukeren vet at  opplysningene brukes, og hvordan, for å kunne oppdage feil og uønsket forskjellsbehandling, og ikke minst ivareta rettighetene sine.

Det store antallet aktører som er involvert i tingenes interentt, og risikoen for ansvarspulverisering, utgjør en tilleggsutfordring for brukernes personvern dersom de involverte aktørene ikke er enige eller bevisste på hvem som har ansvar for for eksempel sikkerhets- og informasjonstiltak.

Sikkerhetsutfordringer i tingenes internett

Personvernregelverket krever robusthet i løsninger for å sikre personopplysningenes integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet. Det betyr at det ikke bare er at opplysningene ikke skal komme i uvedkommendes hender som er et krav (konfidensialitet), men også at opplysningene ikke utilsiktet endres eller blir utilgjengelige for den eller de som skal ha tilgang.

Når det kommer til tingenes internett er det en rekke personvernrelaterte sikkerhetsutfordringer. De viktigste er:

• Tilbydere av ting som tradisjonelt ikke har vært tilkoblet internett, for eksempel joggesko og varmeovner, har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å sørge for at informasjonssikkerheten i tilkoblede produkter er god nok.
• Sikkerheten er avhengig av regelmessige oppdateringer for å reparere sårbarheter – noe som avhenger av at produsenten tilgjengeliggjør oppdateringer, og at brukere faktisk oppdaterer enheten.
• Antallet tilkoblede enheter og de mange kanalene slik som mobiltelefoner, insulinmålere, trygghetsalarmer, velferdsteknologi-dingser, vaskemaskiner eller industrielle sensorer, gjør at angrepsflaten for hacking blir større.

Godt personvern i 5G-nettet er helt avgjørende – ikke bare for å kunne møte kravene i personvernforordningen, men også for å bygge ansvarlige løsninger der brukerne har tillit til at dataene deres blir ivaretatt på en god måte.

Personvernregelverket krever at personvern skal bygges inn i alle løsninger og i all teknologi der personopplysninger blir behandlet (innebygd personvern). Dette kravet er relevant både der 5G-nettet blir benyttet av virksomheter (for eksempel private nettverk muliggjort av skivedeling) og for enheter som brukes i nettverket (for eksempel autonome biler og smartklokker).

Vi har formulert noen anbefalinger vi mener er viktige for å ivareta personvernet i en 5G-sammenheng.

Anbefalinger til myndigheter og nettleverandører

1. Bygg et robust 5G-nett.
   • Tekniske krav til mobilnettet reguleres i ekomloven som forvaltes av Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (nkom.no).
   • Personvernregelverket stiller krav til å sikre robusthet i behandingssystemet og tjenstene i forordningens artikkel 32 (lovdata.no). Hvis det skjer et brudd eller nettverket bryter sammen, kan det ha konsekvenser for personvernet ved at man for eksempel mister tilgang til personopplysinger eller sikkerheten i systemer kompromiteres.
2. Sørg for tilstrekkelig kompetanse. Overgangen til programvaredefinerte nettverk og mer skytjenestelignende infrastruktur, medfører endringer i kompetansebehovet til myndighetene og mobilnettleverandørene. For å beskytte 5G-nettet mot misbruk og angrep, og for å kunne regulere og drifte nettet på en sikker måte, må myndighetene og operatørene til enhver tid passe på å ha egnet kompetanse.

Anbefalinger til aktører som leverer tjenester over 5G

1. Bygg personvernet inn i løsningen. Sett deg inn i kravene i regelverket. Du må for eksempel ha rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger og kun samle data som er strengt nødvendig. Se veiledningen vår om innebygd personvern og innebygd personvern i programvareutvikling.
2. Minimer bruk av posisjonsdata. 5G muliggjør presis sporing av mennesker. Praktiser dataminimeringsprinsippet, gi tydelig informasjon om hvordan posisjonsdata brukes og gjør det lett å skru av sporing dersom det ikke er nødvendig for å levere tjenesten.
3. Ivareta informasjonssikkerheten. For å beskytte personopplysninger, må de som produserer enheter til 5G-nettet utvikle produktene sine sikre fra starten av, som en integrert del av utviklingsprosessen ("security by design"), og sørge for at standardkonfigurasjonen er så sikker som mulig ("security by default"). Les mer om grunnprinsippene for IKT-sikkerhet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
   I tillegg må produsentene støtte produktene under hele livstiden til produktene, slik at sårbarheter blir reparert og oppdateringer distribueres på en effektiv måte. Videre må produsentene gjøre det så lett som mulig for brukerne å ivareta sikkerheten i enhetene.
4. Ha en tydelig ansvarsfordeling. For å unngå sikkerhetshendelser i bruk av 5G-skiver blir det svært viktig for leverandører og brukere av 5G-skiver å være tydelige på og avtale seg imellom hvem som har ansvar for hva, slik at alle parter evner å sørge for «sin» del av sikkerheten. I tilkoblede enheter kan det være mange aktører involvert i behandlingen av data. Sørg for at det er tydelig hvilke roller og ansvar de ulike aktørene har for behandling av personopplysningene. Dette inkluderer å infomere brukeren om bruk av personopplysninger.

Anbefaling til sluttbrukere av tjenester i 5G-nettet

1. Begrens deling av posisjonsdata. 5G-nettet muliggjør mer presis posisjonering av individer enn tidligere nettverk. Noen tjenester gir brukerne mulighet til å endre innstillinger for bruk av posisjonstjenester og hvilke applikasjoner eller enheter som har tilgang til posisjonsdata. Brukerne kan også vurdere å skru av posisjonen når de ikke bruker tjenester som er avhengig av denne typen informasjon for å fungere hvis tjenesten gir mulighet for det.
2. Gjør deg kjent med mulighetene for å sikre dataene dine. De fleste tilkoblede enheter lar brukeren justere innstilliger for sikkerhet og bruk av data. Bruk innstillingene til å konfigurere enheten slik at den behandler dataene dine på en måte du er komfortabel med, og husk å gjennomføre sikkerhetsoppdateringer jevnlig. Vurder å la være å kjøpe eller bruke tjenester som ikke gir god nok informasjon eller valgmuligheter for bruk av dine data.
3. Bruk rettighetene dine. Du har rettigheter etter personvernregelverket, inkludert rett til informasjon, retting og sletting av opplysninger. Hvis du opplever at opplysningene dine misbrukes bør du klage til virksomheten det gjelder. Du kan også klage til Datatilsynet.

Fordi vi her kommer med anbefalinger rettet mot sluttbrukerne av tjenester, vil vi presisere at ansvaret for å overholde regelverket alltid ligger hos den behandlingsansvarlige (virksomheten som er ansvarlig for behandling av personopplysningene).